Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Unnvikende personlighetsforstyrrelse

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Unnvikende personlighetsforstyrrelse

des 10 2020 - 09:49
Noen andre her med samme diagnose, hvordan har det formet livet ditt?

I mitt tilfelle, så er det den største utfordringen jeg har møtt.
Avatar

Re: Unnvikende PF

des 10 2020 - 18:48
Statistikken tilsier 1-5% av befolkningen, selvfølgelig større prosent innen de som blir behandlet.

Det skal ikke mistolkes som sosial angst eller depresjon, da disse er en effekt av UPF og ikke motsatt.


Avatar

Re: Unnvikende personlighetsforstyrrelse

des 11 2020 - 19:07
Jeg har diagnosen borderline personlighetsforstyrrelse med et par trekk fra noen andre personlighetsforstyrrelser. Jeg sliter med å få venner og ha et stabilt parforhold.
Avatar

Re: messeris, Unnvikende personlighetsforstyrrelse

des 12 2020 - 04:56
Messeris, føler du deg satt i en «bås» av denne diagnosen, eller føler du deg lettet for å ha fått den?

Jeg vet ikke om man skal være lettet, usikker eller føle seg innestengt i en slik setting. Det er rett og slett vanskelig å forholde seg til en personlighets-diagnose, da det vel, føles mer personlig enn en overgående sykdom f.eks
Avatar

Re: Unnvikende personlighetsforstyrrelse

des 21 2020 - 20:03
Har nylig fått denne diagnosen etter å ha vært feildiagnostisert siden jeg var 15.

Hvordan det har formet livet mitt....eh. Sosial isolasjon, manglende evne til å knytte bånd med andre mennesker pga angst, beskyttelsesmekanismer og...traumer, I guess...ensomhet, kjedsomhet, depresjon; et tomt, ensomt, meningsløst liv, tapt ungdom, tapte 20-år, aldri opplevd irl vennskap siden jeg var barn.
Ganske alvorlig diagnose, mener nå jeg

Synes jeg hadde hørt at dette var en av de mest sjeldne...
Avatar

T2020, Mittelos, UPF

des 21 2020 - 20:52
Det faktum at 4% er ett høyt tall, er ikke en positiv ting. Sosialt-isolerende atferd er en kraftig negativ for oss mennesker, dette er ett tall som burde ligge på 0.

Jeg tenker at personlighetsforstyrrelser ikke er noe som er uhelbredelig, selv om jeg har denne diagnosen selv.
Avatar

Litt av ett profil navn

des 31 2020 - 22:01
Totalvrak det var litt av ett profil navn. Vet ikke om jeg skal le eller gråte. Totalvrak ja er det så ille med deg.?
Avatar

Re: Unnvikende personlighetsforstyrrelse

des 31 2020 - 22:27
Unnvikende personlighet er vel trolig rimelig «vanlig» regnet blant samtlige diagnoser, selv om den ikke er noe videre ok å ha for den del. Dog hevder en del at den er «glemt», og ikke får nok oppmerksomhet/behandling.

Typisk er vel å streve med å vite hvem man egentlig er, og lite kontakt med eget følelsesliv. Egne følelser har de pakket bort for lengst.
Det å redusere selvforakten er vel første punkt i behandlingen. Den indre kritikeren har fått for stort spillerom i slike tilfeller.

Avatar

Re: Unnvikende PF/ Mannfrasogn

des 31 2020 - 23:18
Mannfrasogn, prøver du å være nedlatende? I så fall, jeg håper det går bra med deg. Jeg er ikke her for å krangle med noen.

Re: Nidelven;
Jeg sliter sterkt med følelsen av kritikk, dette er ikke selv-kritikk, men kritikk fra andre. Den blir enda sterkere i situasjoner der jeg er svakere stilt, foran en sjef, i jobbintervju, forskjellige sosiale settinger o.l.

Dette stopper meg fra å gjøre ting jeg egentlig vil, det er utrolig lammende.
Avatar

Re: Unnvikende personlighetsforstyrrelse

des 31 2020 - 23:45
Ok, en skamfølelse av en annen verden hvis du enten faktisk blir eller «forventer»/frykter for kritikk. Du blir (tilnærmet) paralysert og lammet antar jeg. Skjønner.....den er litt uggen ja. Noe oppvekst ? ——mye «skuffelse»/kjeft fra tillitspersoner ? Litt kjent i det der jeg også, men har mer problemer med selvkritikeren. Men kan forstå noe av det du sliter med.
Avatar

Unnvikende her..

jan 1 2021 - 01:12
Upf er en av de få diagnosene de har funnet på meg opp gjennom åra. Det jeg kjenner nå når jeg er mer bevisst på alt, er jo at jeg ønsker å unngå mange. Det er ikke nødvendigvis angst relatert eller dårlig selvtillit, men smerte over å være utenfor det normale liv. Jeg takket nei sånn 100 ganger til å være med på nyttårs feiring med div familie...
Avatar

Re: Unnvikende PF

jan 1 2021 - 01:52
Jeg kan ikke si jeg har vært klar over noe i barndommen min, men første gang jeg kjente på det, var på barneskolen. Så levd en stund med det. Føler det bare er sånn jeg alltid har vært.

Depresjonen jeg har, gir meg mye av det du beskriver av selv-kritikk, det er ikke en god følelse, og det er ofte ikke parallell med realiteten. Må alltid stille spørsmål ved egen verdi om den er basert på rasjonalitet eller følelser. Men jeg skiller dette fra diagnosen, siden jeg føler det er separate problemer.

Det er så utrolig trist, for livet gir deg muligheter, men du klarer ikke ta dem. Jeg unner ingen å ha dette.
Avatar

Re: Unnvikende personlighetsforstyrrelse

jan 1 2021 - 16:38
Jeg tror det må være årsaker bak unnvikelsen da. Eller kanskje det er som en dårlig sirkel. Vi er litt unnvikende til å begynne med, og så skjer livet, og så baller det på seg, og så blir man psyko.

Jeg føler i alle fall at det er veldig tydelig for meg som mer erfaren at det er rett og slett vondt å være for mye med folk som har lykkes på vanlig vis i livet.
Avatar

Unnvikende PF

jan 11 2021 - 10:08
Jeg har unnvikende personlighetsforstyrrelse, i tillegg til borderline og bipolar lidelse (type 2). Det har alltid vært størst fokus på at jeg er bipolar, men jeg vet ikke om jeg føler at den lidelsen er min engang. Jeg er bare depressiv, men så var det for ti år siden eller så, hvor jeg nok trolig var hypomanisk, manisk eller i faktisk psykose. Jeg husker fint lite fra det, men det ga grunnlag for diagnosen. Det er derimot borderline jeg er mest forenlig med, og unnvikende personlighetsforstyrrelse stemmer ganske på prikken, det også.

Livet er ikke så godt, og føler meg som en kasteball i systemet. Medisiner, DPS, lege... NAV, ikke minst. Kraftig nedsatt arbeidsevne, men ingen hjelp å få der.
Jeg bør ha et godt liv, for alt er på en måte lagt til rette for det. Men her er jeg, og lurer på hva meninga med livet er.
Til forsiden