Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ung, men har ingen venner

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ung, men har ingen venner

des 1 2009 - 13:57
De siste to årene av ungdomsskolen har jeg ikke gått på skole, og mistet derfor alle vennene jeg hadde. Jeg hadde mange problemer (mange har jeg fremdeles), og klarte ikke å gå på skolen. Nå går jeg på videregående, og snakker med de i klassen, men jeg blir liksom ikke skikkelige venner med de. Det er aldri meg som folk først og fremst vil snakke med, kanskje fordi jeg ikke føler at jeg er på samme sted i livet som de. De fniser og ler av så mye teit, og det er mye baksnakking. Derfor blir jeg kanskje litt stillere enn de andre, og derfor ikke like interessant?
Siden jeg ikke har venner tør jeg ikke å skaffe meg facebook - som alle har. For da hadde jo alle i klassen sett at jeg ikke har andre venner. Men når jeg ikke har facebook går jeg glipp av så mye. Skulle ønske denne "status"-siden aldri hadde vært påfunnet.

Har også elendig selvtillit, for selv om jeg ikke har blitt skikkelig mobbet, har jeg blitt utestengt. Denne stille måten å mobbe på, har gjort meg så usikker på meg selv, og jeg tenker alltid at jeg gjør/sier noe dumt og at jeg er stygg.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har gått uten venner så lenge og føler meg hjelpeløs. Jeg prøver, men det blir aldri bedre, og jeg tenker ofte at jeg bare skal gi opp, at det ikke er nødvendig at jeg skal leve. Allikevel er det en liten del av meg som sier at jeg også bør kunne ha det godt, selv om det er vanskelig å se en fremtid. Jeg vet ikke hvor mye jeg har lyst til å bli venner med de på skolen, ettersom jeg føler at de er mindre moden.

Jeg skulle ønske jeg hadde noen venner som jeg kunne både pratet og hatt det gøy med. Skaffet meg et eget nettverk av folk som ikke bare fniser og baksnakker. Men jeg vet ikke hvordan. Hvor skal jeg begynner når jeg ikke har noe?
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 1 2009 - 15:45
Hei Klementin!
Det er vondt å være ensom.
Miljøene i enkelte klasser på ungdomsskolen og videregående er nok dessverre ikke de beste for oss som sliter med sosial angst og usikkerhet.
Men ikke fortvil. Neste år skal du velge programfag, og da er du bare sammen med "hovedklassa" halve uka. Resten av uka er det andre klassesammensetninger. Her vil du kanskje møte noen nye mennesker, som du har flere felles interesser med. Og hvis du har planer om å studere etter videregående, lover jeg deg at det blir annerledes. Da studerer du med folk som har samme interesser som deg, og som er voksne både i alder og sinn.

Når det gjelder å få venner, kan du jo begunne med å se etter jevnaldrene i familien. Hvis du har søskenbarn på din alder, kan du være med han/henne. Kanskje får du også møte noen av hans/hennes venner.

Du kan også melde deg på en fritidsaktivitet, et kurs osv. Du kan melde deg inn i en organisasjon og jobbe som frivillig. Eller engasjere deg i OD eller noe annet som arrangeres på skolen din.

Og sist: nå som du har begynt på videregående, er du gammel nok til å søke jobb.

Jeg vet at alle forslagene mine innebærer å være sosial, noe som kan virke skremmende. Men det er dessverre ingen vei utenom hvis man vil få nye venner.
Lykke til!
Klem Smørblomst.
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 1 2009 - 19:13
Å vente til neste skoleår med å få det bra er ikke godt nok, og jeg har ikke søskenbarn.

Når det gjelder en fritidsaktivitet, eller en organisasjon hadde det vært interessant. Men jeg har ikke peiling på hva jeg kan gjøre, og hvor jeg skal starte? Hvordan finner jeg ut hva jeg kan gjøre?

Å få meg en jobb, hadde sikkert også vært gøy, men jeg er så usikker på meg selv at jeg sikkert ikke hadde klart det. Jeg har hatt en jobb (utplassering) før, men var så usikker på ting selv om jeg fikk det forklart. Glemte også forklaringene. Så det har vel forverret det.
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 1 2009 - 19:27
Jeg tror du må stresse ned litt. Det er ingen hast med at du må ha et perfekt liv i morgen. Om du vil ha noe å gjøre så er det mye info å finne rundt på nettet. Det er ikke bestandig man finner det med en gang men om man legger litt arbeid i det er det absolutt mulig.

Jeg vet ved egen erfaring at ting har begynt å falle mer på plass etter at jeg slutta å tenke så mye på hvordan jeg vil ha det i livet.
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 1 2009 - 19:44
Tro meg, jeg har prøvd å la være å tenke på hvordan jeg vil ha det. Det har jeg mesteparten av tiden. Men jeg har hatt det slik som dette alt for lenge, og jeg vil ikke ha det slik lenger. Å være uten venner er ikke godt nok for meg, kanskje det er annerledes for deg. Men jeg er rådvill, og har ikke mye erfaring med det sosiale lenger, og derfor vil jeg heller ha konkrete svar. Folk har alltid sagt til meg at jeg kan sikkert få meg en hobby eller noe slikt, men jeg klarer ikke å komme i gang med det på egen hånd, og vet ikke hvor jeg skal starte.
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 1 2009 - 21:18
Signerer Johnny her. Ta ett skritt om gangen.
Hva er du interessert i?
Du kan jobbe for Røde Kors, som besøksvenn, leksehjelp og mye mer. Sjekk hjemmesiden deres.
Eller så kan du kontakte kommunen du bor i og høre om de har bruk for støttekontakter.
Eller hva med å melde seg inn i et politisk parti? Sos rasisme? Amnesty? Det finnes så mye!
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 1 2009 - 21:42
hei. jeg har det helt samme som deg. eller nesten da. har ingen venner som jeg kan være med på fritiden. har noen venner som jeg er med på skolen men de er ikke nære venner, virker som de ikke vil gjøre noe etter skoletiden. bodde i en liten by i 6 år derfor har jeg ingen gode barndomsvenner. det er noe jeg ville ha. har bodd i oslo nå i 2 år. trodde dette her skulle bli bra å flytte til stor by men nei. det er ikke sikkert at du får deg venner vis du melder deg i fritidsaktiviteter, vansklig å komme inn i gjengen for andre har hold sammen siden de begynte fra første klasse og har omtrent vært venner hele livet. det er veldig vansklig å få nye venner i norge vis man har ikke vært sammen med de samme folka fra barneskolen. jeg har ikke noe alternative til deg, det kan hende at du kan få deg venner vis du melder deg i en organisasjon eller fritidsaktivitet, men det hjelper ikke vis folk ikke snakker med en. å få venner handler det jo om å snakke til hverandre og ta kontakt med hverandre. den muligheten har du jo på skolen men det er de som ikke snakker med deg. de viser ikke interesse. vis du begynner på høyskole med en linje som du liker så er det større sjanser at du får deg venner for da er der er det folk somhar en stor felles interesser som kan binde dere sammen.
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 1 2009 - 22:22
Det er i hvert fall ingen grunn til å ta for gitt at man ikke blir kjent med noen:-)
Ungdomsåra ER vanskelige. Mange sliter med å passe inn. Møt andre med et åpent sinn. Kan hende man ikke finner noen likesinnede mens man går på videregående, i hvert fall ikke i klassa. Men man kan ikke miste troa på at man noen gang kommer til å få venner!
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 2 2009 - 00:33
Trist at du hsr det sånn da, er ikke nå særlig det! Men, jeg håper du klarer å gjøre noe med det, for det er kun du som kan gjøre noe..Eller, hvis dere har ungdomskontakt i kommunen så kan du jo kontakte de. De kan du snakke med om alt, men også finne på ting i sammens me de, og kanskje møte andre ungdommer! :) Et fint alternativ der alt skjer i ditt tempo. Du kan begynne på tae-kwon do, det er en kampsport som passer for alle, og det er en fin måte å få litt selvtillit og selvrespekt på, pluss at du møter ganske mange folk, og har det mye moro sammen med andre! Lykke til! ;)
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 2 2009 - 14:57
Hei
For en måned forlovet jeg meg med en gutt som jeg aldri har sett eller snakket med før. Jeg aksepterte dette på grunnlag av at jeg tenkte at det er slik hos oss at det skal være slik. Jeg kommer fra en annen land og vi kan ikke gå og date. Men dette har heller ikke vært totalt tvangsgifting.Til dels aksepterte jeg det bare. Denne fyren som er nå på den andre siden av kloden, sier at han er forelsket i meg og elsker meg. Men jeg kjenner at det gjør ikke jeg. Jeg har ikke truffet han engang! Jeg vil ikke ha noe med han å gjøre lenger. Jeg ønsker at det skal bli slutt, men det er ikke enkelt hos oss å gjøre det slutt. Det må være en veldig god grunn, og jeg tenkte derfor at jeg skal gjøre livet surt for denne fyren slik at han blir lei av meg og kommer til å dumpe meg. Da kan det gå! Men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.

Kan noen her gi meg noen gode råd?
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 2 2009 - 18:04
til deg som blir tvangsgiftet. du kan anmelde forholde til politiet at du blir tvangsgiftet. det er en veldig enkel vei. det at du skal oppføre deg frekk mot han sån at han sier nei til ekteskapet kommer ikke til å funke blir veldig komplisert. bare anmeld det til politiet og vis du er redd for at familien din skal ta hevn så kan du jo flytte bare. ikke føl deg skam bare si det til politiet vis du blir tvangsgiftet for det er strengt forbud i norge, og straffbart
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 2 2009 - 18:23
Det er jo ikke totalt tvangsgifting.. sånn har det vært i våras kultur. Jeg kan ikke date en gutt også gifte meg med han. Men jeg kan bryte opp her, men det kommer familien til å ta veldig tungt og det er ikke noe enkelt sak for meg. Jeg vil ikke ha familien mot meg, så nå later jeg veldig som jeg er ulykkelig og jeg skal gjøre livet jævlig for denne fyren og, slik at han og mister følelsene for meg og forlater meg. Det er fult mulig.... Men det jeg sliter med er hvordan jeg skal få denne gutten til å hate meg

idag hadde han ringt meg 19 ganger uten at eg svarte, når eg svarte sa eg bare at eg kan ikje snakke og la på, mens han sa minst 10 ganger at han elsker meg
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

des 6 2009 - 01:16
jeg har samme kultur som deg. det er tvangsgifting. de sier ikke til deg direkte at det er tvangsgifting da de som blir tvangsgiftet av foreldrene sine de sier ikke til henne eller han at de blir nå tvangsgiftet. tenk på det jeg skriver nå hvem som har funnet den gutten det er foreldrene dine. hvem har forlovet dere? foreldrene dine blir sure og kommer aldri til å snakke med deg vis du sier nei. når du vet at de kommer til å ta det tungt så det er indirekte tvangsgifting. foreldrene hører ikke på ditt valg de gjør som de vil det er tvanggifting. neste gang når han ringer til deg si at du ikke vil gifte deg med han hva er du redd for? du bor i norge ikke der du er fra. såne ting er ikke lov her. få det inn i hode ditt for du forstår ikke. du blir pint hele livet vis du hører på hva foreldrene dine sier og gjør for deg på grunn av kultur. vis du ikke liker det.eller du har blir pint lenge nå. de problemene du beskriver her blir ikke løst vis du bøyer deg for foreldrene dine. i norge så bøyer man ikke hode sitt for foreldrene ok. ta egne valg i livet ditt. du må ikke følge den stygge, diskriminerende og urettferdig kulturen din vis du ikke vil.. foreldrene dine kommer aldri til å finne ut vis du drar på date med en gutt.
Avatar

Re: Ung, men har ingen venner

jan 8 2010 - 11:52
et meget tregt svar fra meg.

jeg har funnet stor nytte i nett-samfunn. man skal selvfølgelig ikke ta for god fisk alt man får av respons der, men det hjelper på sjenertheten å kunne uttrykke seg skriftlig, og kunne ta sin tid. hva med å melde seg inn i noen interesse-nettsamfunn, evt noe så enkelt som nettby eller blink? du kan alltids melde deg ut om du finner ut om du ikke liker det, og det er ikke som facebook: du trenger ikke oppgi ditt virkelige navn. du kan kalle deg klementin om du vil (om ingen andre har det brukernavnet da).

ønsker deg alt godt!
Til forsiden