Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Trist og ensom

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Trist og ensom

sep 22 2011 - 13:52
Hei.

Jeg er ny her på denne siden. Er først nå jeg begynner å skjønne at jeg absolutt ikke har det bra og at det ikke er noe som går over av seg selv.. Jeg er ekstremt ensom og blir bare mer og mer inneslutta. Har forsåvidt aldri vært en veldig sosial person da, men det pleier å komme seg bare jeg får tid til å finne ut hvordan folk er.. Stoler ikke så veldig på folk.

Trodde ting skulle bli bedre da jeg kom meg på skolen igjen, men jeg kommer rett og slett ikke i kontakt med noen. Sitter alltid alene, går alene og er alltid alene hjemme.

Skjønner egentlig ikke hvorfor det har blitt som det har blitt, men skjønner nå at det er noe med meg.
Synes selv jeg prøver innimellom, men blir bare oversett. Det hjelper heller ikke på at jeg er såpass mye "eldre" enn de andre på skolen..

Har nå overanalysert meg selv for å finne svar på hvorfor jeg er venneløs og hvorfor jeg bare møter motgang. Når ting endelig ser ut til å ordne seg, så går det ikke mange dagene før noe nytt dukker opp.

Jeg har nå, igjen, møtt veggen. Falt helt i kjelleren. Kommet i en ond sirkel som jeg ikke aner hvordan jeg komme meg ut av. Orker ikke å stå opp om morgenen for å komme meg på skolen. Det er ingen der som venter på meg likevel.

Hodet er helt overfylt av masse, masse negative tanker jeg ikke skjønner hvordan jeg skal få vekk eller snudd det til noe positivt. Burde jo være glad for at jeg er frisk og rask og har tak over hodet.

Vet ikke helt hvorfor jeg har skrevet her og hva jeg er ute etter, men kanskje det er noen som kjenner seg igjen eller har noen gode råd.. Noe annet enn "det ordner seg".

Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 14:32
Hei,

Leser at du har det tungt. Du er ikke alene. Mange her inne har opplevd det sammen.

Har du noen gang oppsøkt lege for å snakke ut om problemene? det kan jo være at du kan ha glede av profesjonell hjelp en periode.
Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 14:36
"Det ordner seg" er vel ikke det mest konstruktive en kan komme med så det skal en vel holde seg unna.

En selvanalyse er kanskje ikke det beste for det er vanskelig å være objektiv i forhold til seg selv.

Om en ønsker venner så er det noe som heter at den beste måten å få en venn på er å være en. Det er noe en kan strekke seg litt etter. Noen ganger går det lett å få venner, andre ganger ikke. Om en er innesluttet vil andre reagere på dette og la en være i fred. Er en altfor utadvendt kan det også slå negativt ut. Det er en naturlig balanse en må finne og den starter i en selv. Om en ikke har en tro på at en kan få venner og at en er lite verdt blir det vanskeligere fordi en prøver å leve opp til sin egen tro selv om det kanskje ikke gjøres bevisst.

Tips i situasjonen vil kanskje være å slappe litt mer av. Ikke stresse så mye med at det må være slik eller slik. Du er bra som du er uansett og når du lar folk se dette vil dem komme til deg og du vil få venner enten du vil eller ikke. Er en merkverdig prosess det der.
Prøv å sentrere deg om det du ønsker å gjøre og hvor du ønsker å være. Jobb målrettet mot dette. Lytt til deg selv på veien og du vil komme dit.
Om en strever litt innimellom er ikke farlig. Er ikke herlig men det gir oss perspektiv når de gode periodene kommer til oss og vi kan verdsette dem så mye mer. Ikke undervurder verdien av en eneste følelse.
Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 14:39
Jeg var hos legen i januar da jeg hadde gått over en lengre periode og vært deprimert. Hun sendte en henvendelse til BUP, men jeg fikk avslag på psykolog. Ringte da rundt til private psykologer, men der er det over et års ventetid. Noen steder tok de ikke inn flere engang.

Tror nok det er verre denne gangen, men å snakke om problemer og at jeg ikke har det bra, er så absolutt ikke en av mine sterke sider. Dette er vel egentlig noe jeg har lært av foreldrene mine. Det skal ikke snakkes om noe og ihvertfall ikke vise følelser..

Føler jeg står helt fast.. men jeg har så lyst til å få det bedre og få et nettverk rundt meg. Men hvor skal jeg starte..
Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 14:54
Avslag på psykolog??? det høres jo helt utrolig ut.

Du bør jo gå tilbake til legen å si at dette er alvor. Vi leker ikke deprimerte her! (ble litt sinna nå).

Jeg tror legen din kan gjøre et nytt forsøk. Det er viktig at du får hjelp.

Jeg måtte også sette meg på venteliste for psykologbehandling. Det kan jo være bra å stå på venteliste. Man vet jo aldri når det dukker opp en ledig plass.

Kanskje du kan bestille en time hos legen din og skrive et kort brev som han/hun kan lese før du kommer. Da er det kanskje litt lettere å si helt ærlig hvor alvorlig du føler det er. Det du skrev i innlegget ditt her kan jo være et utgangspunkt. Synes det var bra skrevet.
Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 15:01
Johnny: "Om en ønsker venner så er det noe som heter at den beste måten å få en venn på er å være en. Det er noe en kan strekke seg litt etter. Noen ganger går det lett å få venner, andre ganger ikke. Om en er innesluttet vil andre reagere på dette og la en være i fred. Er en altfor utadvendt kan det også slå negativt ut. Det er en naturlig balanse en må finne og den starter i en selv. Om en ikke har en tro på at en kan få venner og at en er lite verdt blir det vanskeligere fordi en prøver å leve opp til sin egen tro selv om det kanskje ikke gjøres bevisst.

Tips i situasjonen vil kanskje være å slappe litt mer av. Ikke stresse så mye med at det må være slik eller slik. Du er bra som du er uansett og når du lar folk se dette vil dem komme til deg og du vil få venner enten du vil eller ikke. Er en merkverdig prosess det der.
Prøv å sentrere deg om det du ønsker å gjøre og hvor du ønsker å være. Jobb målrettet mot dette. Lytt til deg selv på veien og du vil komme dit.
Om en strever litt innimellom er ikke farlig. Er ikke herlig men det gir oss perspektiv når de gode periodene kommer til oss og vi kan verdsette dem så mye mer. Ikke undervurder verdien av en eneste følelse."

Hva i helvete betyr dette? har du klippet det direkte ut av KK?
"Lytt til deg selv" og "slapp litt mere av" er tomme ord.
Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 15:16
Ja kanskje jeg kan skrive et brev til henne. Det var ikke så dumt. Jeg er ikke så flink til å forklare hvordan jeg har det og hva som foregår i hodet, det kommer liksom så feil ut.

Jo mer jeg tenker på dette, jo mer skjønner jeg at det var snakk om tid før dette her skulle skje.
Jeg har alltid vært inneslutta og holdt alt inni meg, noe som absolutt ikke er bra. Det merker jeg nå..
Kjennes til tider ut som jeg er en tikkende bombe som sprenges når som helst.

Har alltid fått hørt at jeg er humørsyk, men føler at jeg har forandret meg en del der ihvertfall. Ikke at dette her er noe bedre da. Blir jo ikke direkte en humørspreder av det..



Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 15:34
Hadde også den "tikkende bombe" følelsen. Dvs at jeg følte at jeg holdt på miste grepet. Var så deprimert at jeg trodde det bare kom til å bli verre.

Det var da jeg kontaktet lege. Jeg måtte forberede meg veldig, for jeg har også problemer med at beskrive hva som er vanskelig og hva jeg føler. Tenkte at det hdde vært lettere i et brev. Nå har jeg faktisk skrevet et brev til en psykolog jeg ønsker å gå til.

Bare tanken på at jeg blir tatt på alvor og skal få hjelp føles bra for meg. Det gir meg håp, og håp gir motivasjon.

Det er trist at du møter så mye motstand. Du skal ikke måtte kjempe for å få hjelp.

Hvis du skriver noe til legen og ønsker tilbakemeldiger på det, kan du jo poste det her først. Jeg leser gjerne.


Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 15:46
Vet du om jeg må bestille time for å levere brevet eller om jeg bare kan levere det til sekretæren, slik at hun kan gi det til legen? Synes dessverre det er flaut å måtte møte opp igjen for å si at jeg har havnet i en ond sirkel jeg ikke finner veien ut av.

Er ikke så lenge siden jeg var der sist med noe annet, og da spurte hun hvordan det gikk. Jeg følte ting gikk rimelig greit da, siden jeg var glad for å ha fått skoleplass og så endelig muligheten til få til noe. Men det skar seg litt..

Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 15:58
Skjønner at det kan være vanskelig, men det må man la ligge. Jeg måtte virkelig ta sats for å ta kontakt med legen. En gang må det blir slutt på å skamme seg og si "at alt er bra".

Jeg tror jeg først ville bestilt time litt frem i tid. Da får du tid til å skrive brevet og sende det i god tid før timen. Skriv i brevet at dette vedrører timen du har bestilt, med dato og klokkeslett for timen (og legens navn). Da skjønner de på legekontoret hva det gjelder og kan legge det ved pasientjournalen din.

Det kan jo være greit at du er ærlig på at du skriver brev fordi du synes dette er vanskelig å snakke om.

Jeg var fast bestemt på at jeg kom til å bytte fastlege om jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte. Det slapp jeg heldigvis. Men det er jo alltid en mulighet.

Du vet at du trenger hjelp, og da må du sørge for at du får det.
Avatar

Re: Trist og ensom

sep 22 2011 - 16:03
Jeg mener du bør sende brevet i posten, så slipper du å gå inn på legekontoret mer enn nødvendig.

Time kan du vel bestille per tlf eller på nett?

Her må vi gjøre det så behagelig som mulig.
Til forsiden