Nettverket mitt er stort, og mulighetene er til stede, men allikevel føler jeg meg så alene.. første sommer helt alene. Det kommer også en høst, helt alene - en vinter helt alene og en jul helt alene.. joda vennene mine er rundt meg og tar godt vare på meg, men ensom er jeg uansett! Det er ikke det samme å sitte alene sammen med de andre lykkelige parene, samtidig som jeg vet at jeg var ett av de parene selv..
Livet mitt ble brått snudd på hodet en dag i februar og jeg får han aldri hjem igjen, ingen får han hjem igjen… 40 år og enke var en helt utenkelig tanke for meg.
Savnet er så uendelig stort ❤️

Sender deg en stor klem, hjelper sikkert ikke så mye.

Fint å lese at du har gode venner, selv om disse ikke kan erstatte han du mistet.

alle slike brå dødsfall er ufattelig smertefulle
trøst deg med at tiden jobber for deg
tenk på alle de lykkelige stundene
tillat deg selv å gråte og få smerten ut
artisten eddie skoller sa noe som:
det hadde vært lettere
å bli enkemann
enn å bli forlatt!
trøst deg med det
du fikk oppleve ekte kjærlighet
ikke alle gjør det vennen

Tusen takk, alle klemmer hjelper! :)

Ja jeg tror faktisk at det er mye sant i det Skoller sier.. det er nok mye verre å bli forlatt av sin store kjærlighet og gå i det evige håpet, enn å faktisk ikke ha noe valg!

Får leve på alle de gode minnene, samtidig som jeg skaper meg mange gode nye minner. (Forhåpentlig vis)

-Timeglass Picazzo
(Dette var vår sang)

-Hvis morgendagen aldri kommer
#picazzo#

To sanger som betyr mye (anbefaler dere å høre teksten)


Lev livet nå, ingen vet hva morgendagen bringer!