Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sykdom - gjør meg mer ensom...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sykdom - gjør meg mer ensom...

mai 7 2010 - 19:55
Prøver meg med et innlegg, da jeg er sikker på at det er andre som kan ha det likedan...
De siste 2 årene har jeg vært plaget med sykdom. Fra å være ei aktiv dame/jente i slutten av 30-åra har jeg blitt ei ensom dame som har mistet all selvtillit. Jeg var tidligere i full jobb, har 3 barn som er aktive med forskjellige aktiviteter. Selv er jeg veldig glad i å være ute i skog og mark. Så ble jeg altså syk og har ikke lenger samme mulighet til å være så mye ute som jeg ønsker. Kontakten med kollegaer har blitt dårligere da jeg har vært helt eller delvis borte fra jobb over så lang tid.
For meg har dette blitt en spiral som peker feil veg. Jeg tenker at andre ikke lenger ønsker å være sammen med meg, jeg kan jo ikke lenger bidra på samme måte som før. Jeg er ikke utadvendt og glad lenger men heller deprimert og trist. Dagene hjemme er så lange og jeg skulle så gjerne hatt et alternativ å gå til, selv om jeg ikke klarer jobbe i perioder.
I utgangspunktet er jeg nok en person som trenger tid for å føle meg trygg på andre, jeg trenger også tid for å åpne meg og bli nær med fremmede. Dette gjør at jeg ikke har drøssevis av venner. Dette har ikke føltes som noe problem for meg tidligere da jeg har vært så aktiv, nå når jeg har mye hjemmetid er det noe jeg tenker veldig mye på. Selvtilliten - den blir mindre for hver dag som går, de tunge tankene blir ikke akkurat mindre - og de avler ikke noe godt!.
Avatar

Re: Sykdom - gjør meg mer ensom...

juli 8 2010 - 20:48
Jeg ser at du her har skrevet et innlegg i mai, og så ikke fått noe svar. Hva gjorde det med deg? Det lurer jeg på. For meg er det ofte det å føle seg usynlig, det å oppleve at ingen tar kontakt som er ille. Jeg strever for å gjøre noen avtaler, men opplever aldri at noen ønsker å være sammen med meg. Jeg er i jobb, og da holdes følesen av ensomhet i sjakk, men helger er ille, og ikke minst ferier. Du er ikke utadvendt og glad lenger, skriver du, du har ikke noe å bidra med lenger. Nei, det er så synd at det kreves så mye gladhet, så mye opptimisme. Hvem ser den interessante personen? Den som lodder dypt? Hvor er de menneskene som bare kan holde en hånd på skulderen, som ikke krever all denne positiviteten? Hvor finnes rommet der selvtillit ikke er avhengig av ytelse, der vi ganske enkelt er til for hverandre?
Jeg ønsker deg alt godt, og skulle gjerne vært med på på bryte sprialen med vonde tanker.
Geir

Til forsiden