Hvem skulle tro at når man vokste opp at du skulle bli "straffet" for å være en god person?

Jeg har alltid vert der for vennene mine. Stiller alltid opp, har en skulder å gråte på, prøver å hjelpe pg motivere. Var en person som både ga valentinesgave med en fin hilsen, påskeegg, julehilsen og sendte fine meldinger. Jeg var den jenta.. Alltid jeg som spørr om hvordan det går, tar initativ og ga og ga og ga. Etter all kjærligheten jeg hadde å gi helt ifra ungdomsskolen fram til midten av 20 årene har det vert så mye helvette og motgang.

Jeg vil kun godt, var sågale at jeg var naiv og skikkelig domsnill i mine yngre dager. Jeg var aldri stygge med noen, baksnakket ikke og ville kun bli akseptert og følejeg betydde noe. Jeg har vert gjennom mobbing, utroskap, har hatt kreft, trakaserring på jobb, mistet såå mangen venner og ikke hatt det bra med meg selv. Var så sjenert, usikker, stoore tillittsproblem og har alltid skillt meg litt ut, fordi jeg ville ikke følge strømmen som alle andre..

Nå sitter jeg her, 27 år gammel- høy, slank, morsom og sjarmerende med langt brunt hår forsatt med så mye kjærlighet å gi, men.. Er alene 90% av tiden om jeg ikke er på jobb. Jeg er alene fordi jeg orker ikke ta initativ lenger, jeg orker ikke jobbe for å måtte bety noe, jeg orker ikke å føle meg uviktig eller ikke satt pris på i like stor grad. Jeg orker ikke. Jeg er så sliten psykisk at det er ikke noe vits lenger, alt er bare vondt. Er blitt sknnsykt innadvendt at å være alene føles så mye bedre ut selv om det er utrolig vondt.

Det skjærer meg så sykt dypt i hjerte at det er sånn. Hva faen må en gjøre for å bety noe?? Hvor jævlig mye motgang og dritt må en gå gjennom som man ikke fortjener? Hvorfor er jeg så ensom?

Det høres ut som om du har vært gjennom veldig mye i livet ditt. De fleste av oss har vel det også.

Du er verdifull og betyr noe. Ikke noe mer enn andre, og ikke noe mindre enn andre heller. Hvis du ser etter bekreftelse på det fra andre mennesker, vil du bare finne ut at du ikke får det du vil fra dem, og så blir du skuffet og sur og vanskelig å være sammen med (ond sirkel).

Jeg mener det er fantastisk hvis du velger å fortsatt være et fint og givende menneske hvis du klarer, men gjør det bare for å gi, ikke fordi du forventer å få noe tilbake. Da blir ikke din sinnsstemning så avhengig av hva andre velger å gjøre.

Jeg prøver å jobbe med dette selv hver dag, og det er ikke enkelt. Men jeg tror iallfall på at det er veien å gå hvis man skal ha det greit og stabilt uavhengig av andre.

Det er ikke det at jeg gjør det fordi jeg krever det samme tilbake. Men å gi å gi å gi uten å føle deg satt pris på eller takknemlighet på noen som helst måte gjør vel at du kanskje lengter mer etter det? Å få noen til å føle seg verdsatt og hvor spesielle de er for meg, se hvor glade de blir så blir jeg glad. Å gjøre fine ting for andre gir meg en god følelse, men så midt opp i det hele så sitter du er og ikke får den samme kjærligheten tilbake, du begynner jo automatisk å lure på om det du gjør er godt nok, er DU god nok? Er det noe galt med meg siden andre ikke føler for å gi samme kjærlighet? Kanskje det er derfor jeg har så mye å gi for jeg vet hvor jævlig det er å ikke ha noe?

Jeg har aldri blitt sur og vanskelig som en liten 4 åring som ikke får viljen sin, heller et lite barn som er redd for å bli forlatt fordi din betydning er ikke så stor for ingen bekrefter det i noen som helst grad. Alle trenger jo en viss form for bekreftelse, noen kanskje mer enn andre, men hvorfor skal det være noe galt i det..?

Hva kan man egentlig forvente av såkallet gode vennskap eller forhold? Eller er alle så oppslukt av sin egen egoismen at evnen på tenke på noen andre enn seg selv har forsvunnet helt? Er det greit at en person gir og gir og gir, men aldri får noe igjen? Jeg hater at folk sier "det er gi og ya" nei det er det ikke, det er gi og få- en harmonisk balanse som skaper glede og omsorg der det er lite backstabbing og egosentriske handlinger. Hvorfor skal noe som er så enkelt være så vanskelig?

Har ikke noen kloke ord å komme med, men du er ikke alene.. Jeg skjønner hva du vil frem til og har ikke funnet noen svar på det selv.

Jeg f.eks ble skikkelig lei av å hele tiden være den som tok kontakt med ei barndomsvenninne, hele tiden være den som spurte hvordan det gikk, hele tiden spurte om vi skulle finne på noe osv... Hjalp henne en nyttårsaften med å gå å lete etter hun i skogen istedet for å spise sammen med familien... Hjalp henne med å komme seg bort fra der hun bodde fordi hun hadde det ikke bra der osv... Ga veldig mye, men fikk aldri et lite takk eller noe tilbake.. Hadde liksom ikke skada å si tusen takk for at du har hjulpet meg... Forventa ingen gullmedalje eller noe, kun et lite takk.

Så jeg bestemte meg for å vente til hun tok kontakt med meg.... Vel, jeg venter enda og det har nå gått 7 år... Jeg bærer ingen nag til hun og om hun finner på å ta kontakt nå, så kan vi fint henge sammen igjen OM det ikke blir ensidig.

Vet ikke helt hvor jeg skulle med dette, men har iallefall funnet ut at:

Verden har blitt jævla egoistisk.

Er trist å lese ja at en som gir så mye blir igjen. Lurer på har du prøvd å bli venn med dine arbeidskollega om du er i jobb? Mulig prøve å få nettvenner gjennom interesse eller ta opp hobby?
Bor selv nord på så ikke lett her, men ja man må vel bare prøve?

Hei!

Jeg kom først over innlegget ditt nå! Det er veldig bra at du kan dele tankene dine på den måten. For det er ikke alltid like lett å sette ord på frustrasjonen. Nå føler jeg at mye har blitt sagt (skrevet!) av overnevnte her. Har likevel sendt deg et venneforespørsel, hvis du ønsker å skrive med noen.

Jeg kan relatere til mye av det du skriver. Denne stadige undringen av å stå igjen ribbet for all forventning hva gjelder en god dynamikk i en relasjon og hvordan dette bør foregå. Jeg har dessverre ingen fasitsvar, men det jeg vet er at det er viktig å gi seg selv først. Dette høres egoistisk ut, men jeg selv måtte lære det den vanskelige veien. Å gi, gi og gi enda mer i håp om at alle mennesker har en god intensjon forsto jeg at ble en utstrakt naivitet som enkelte lot utnytte. I en periode var jeg rett og slett sjokkskadet og mistroisk til mennesker generelt. For hvordan kan det være at man aldri får noe igjen, når en stadig er rund og gir av seg selv til den grad? Kan det være at man ikke gir seg selv først? Det ble nevnt noe om forventning om å få og ta og at dette noen ganger kan gjøre verre når man ikke får tilbake som ønsket. Men er det virkelig galt å ville gi like mye som en ønsker å få tilbake? Det tror ikke jeg. Likevel tenker jeg at mennesker er så ulike. Vi har alle behov. Å komme nær en person som gir og gir, uten å sette grenser, kan føre til at vedkommende som tar kan blir litt for komfortabel i en slik situasjon. Og den som gir sitter tomhendt. Man undres jo om det er noe galt med en selv.

Det er viktig å stå opp for seg selv! Det er nok det du gjør nå. Du har rett og slett fått nok og nå setter du ned foten! Flott :)
Noe av det jeg har lært og som har vært vanskelig er det at tillit må tjenes. En kan rett og slett ikke blottlegge tillit til en enhver mann kun fordi de er mennesker. Ja, vi skal vise hverandre respekt og behandle hverandre verdig, men i mitt tilfelle har jeg nok romantisert og vært svært naiv hva gjelder intensjoner som andre mennesker har. Jeg tenker alltid godt om andre mennesker og ønsker virkelig å gi av meg selv der hvor jeg kan. Dette er en av mine verdier. Jeg kommer ikke til å la dårlige erfaringer med generelle mennesker ødelegge dette. Men jeg kan ikke utslette meg selv til fordel for noen andre. Kall meg egoistisk, men ingen vil noen gang kunne utvise meg den kjærlighet som bare jeg selv vet så altfor godt at jeg er i behov av. Tenker det er viktig å se seg selv først, så andre. Ellers er man ferdig og ut om ingen andre gjør det..

Når andre ser at du respekterer dine egne grenser og er tydelig på hva dine behov er, så mener jeg oppriktig at de vil behandle deg deretter. Vi behandler andre kun ut i fra hvordan de behandler seg selv. Dette høres for enkelt ut, men jeg tror virkelig ikke det er vanskeligere enn det. Det som har vært utfordrende for min del har vært å starte/komme i gang med dette prosjektet om å "elske" seg selv. Det er en prosess og det vil være noen opp-og-nedturer, noen ganger står man på pause, men jeg mener det kan være mulig.Jeg vet av erfaring at enkelte mennesker er så kyniske at de utnytter selv den som ønsker å gi i god tro. Det er trist, men jeg tror ikke vi kan kontrollere andre mennesker eller deres handling og intensjon, kun vår egen. Dette ble et litt lengre svar enn hva jeg hadde tenkt til å skrive. Dette er faktisk første gangen jeg svarer på et innlegg her inne. Håper du kommer til en "mening" rundt dette med tiden.

Stor klem :)

Jeg kjenner meg veldig mye igjen i det som blir skrevet over.
er 33 år og uten venner selv.
Blir ofte bare utnyttet, og så fort de som jeg trodde skule bli min venn/venninne har fått hjelpen de trenger eller snakket ut om det som tynget dem, ble jeg utestengt.
Trist det skal være slik.

Har fått meg fast jobb, leilighet og bil.
Går med hodet oppe og ryggen rak, men kjenner jeg blør innvendig og sliter mest om ettermiddagen og helgene. da kommer ensomheten sterkest.

Skriver gjerne med deg.

Hva er det man egentlig skal forvente av andre?Kjøper jeg gaver til andre forventer jeg ikke de skal gjøre der samme.Gang på gang besøkte jeg mine kusiner alle vil jo at en skal komme til dem og ikke til en selv.Nå er jeg i situasjon hvor jeg får besøk av kusiner og jeg er kjempe stressa at jeg ikke strekker til.stresser så mye.hvis jeg gjør ting for andre forventer jeg ikke like mye tilbake for man gjør det for å gjøre andre glad.Man kan ikke tenke jeg gjorde det for deg hvorfor gjør du ikke det samme for meg.en ekte venn som man betyr noe for kommer til å vise at de setter pris på en uansett.noen ganger er det de små tingene som betyr mye.

Herlighet du høres jo så søt ut å så kjempe snill :), jeg føler meg akuratt på samme måte, jeg har vært snill mot andre å prøvd å hjelpe til men har aldri fått noe tilbake liksom,

Jeg har vært utsatt for mobbing og blitt misbrukt og utnyttet, har vært utsatt for mye grusomt, sitter egentlig hjemme 24/7 å gjør ikke så mye, jeg orker ikke å ta bussen til Bergen i 2 timer for å rope ut at jeg er singel å søker etter en kjæreste å noen gode venner å få og om noen vil besøke meg å få sove i et eget rom om de ønsker siden jeg har 2 rom å få dusje også å få mat av meg sånn at vi kan ha det fint i lag å kose oss foran tv å se på Anime serie eller film å prate å snakke om ting å støtte hverandre :),

Tror ingen hadde brydd seg så mye om jeg hadde spurt ut heller folk hadde vel bare gått forbi, jeg er uføretrygdet så jeg vet ikke hvordan jeg skulle fått venner ellers har prøvd i flere år men det er vanskelig :(, har liksom fått følelsen at nå har jeg en søt jente som jeg er venn med å som jeg er blitt glad i men så blir man fortalt at man betyr mye for personen å at hun er glad i deg å at vi er venner men så til slutt så formater hun deg å alt det hun fortalte om at hun ville møte deg å være vennen din betydde vel ikke noe allikevel,

Så når det skjedde for et par måneder siden så ble jeg ganske meg å nedfor :(,

Jeg har også kjøpt gaver å gratis mat å pizza å hjemmelaget pizza å brus å kakao å taco å pålegg å mye annet også for å prøve å gjøre noen glad men har aldri fått noe tilbake,

Har til og med kjørt og hentet personen også men jeg fikk ikke noe tilbake gjorde det fordi jeg var glad i personen men at jeg brydde meg også å ville gjøre hun glad å lykkelig, prøvde så godt jeg kunne å støtte hun å så kjøre med noen på bensinstasjon på natten for å kjøpe en ting hun trengte,

Å jeg fikk jo aldri noe kjærlighet tilbake,

Jeg er født med ASD, Autisme, å føler jeg ikke er født normal kunne egentlig ønske jeg var født på ny :(, jeg er en feil å er ikke verdt så mye :(,

Høres så romantic søtt ut at du gav valentinesgave med en fin hilsen og påskeegg å julehilsen og at du sendte flere fine meldinger jeg blir så varm inni meg når jeg leser det :),
Er dumt du har blitt utsatt for alt det :(, jeg bryr meg om deg å kan godt være der for deg om du ønsker det, jeg føler meg også veldig annerledes men er mangen som desverre vil utnytte personer som har en diagnose eller som dem vet dem kan få nytte av :(, jeg pleier å ta iniativ men får nesten aldri noe svar pleier å si hei til folk ute å smile men er ikke mye av folk som bryr seg, du er viktig å betyr noe du er jo så søt å grei å har et så utrolig godt hjerte :), har det vondt inni meg også jeg har tenkt ofte på hva som feiler meg å kroppen min å meg som person når jeg ikke har noen venner liksom ikke har jobb eller utdannelse å er en mislykket person som ikke er suksessfull i livet, for snill å har blitt utnyttet så mye, jeg vil jo bare godt men folk vil helst ha andre som er bedre på mange ting å som er kul å som har jobb å drikker ut på kveldene :(,

Jeg vil bare ha en som elsker meg å venner som jeg kan bety noe for som blir glad å setter pris på det at jeg lar dem overnatte hos meg å som setter pris på at jeg spør hvordan det går å hvordan dem har det å at jeg vil være der for dem om de er lei seg eller gråter å trenger å snakke,

For å bety noe må man være vellykket å ha venner som drikker å man må være kul å liksom være badass virker det som :(, men jeg er ikke slem jeg liker ikke å være en person som drikker meg dritings å som røyker å har party hele tiden å som gjør ting som ikke er noe lurt,

Klart jeg kunne ønske jeg tjente nye penger å kunne kjøre bil å hadde et stort fint hus å hadde utdannelse men det har jeg ikke å jeg er dessverre ikke populær, men hadde jeg vært rik å tatt jobb å bil så hadde jeg fortsatt brydd meg å vært grei å snill,

Jeg kan drikke men er det så lurt da, jeg er en snill følelsesmessig god gutt å jeg er veldig følsom å pleier å gråte av Anime serier og filmer, jeg har et veldig følsomt hjerte å jeg bryr meg mye, å jeg kan fort bli tilknyttet en person å tro på det noen sier til meg men jeg har blitt løyet til å utnyttet så mye, er dessverre ikke mange som liker måten jeg er på virker det som fordi jeg er for grei å snill å en god gutt :(,

Jeg elsker å kose å klemme syns det er deilig romantisk :)

Jeg tenkte kanskje før visst jeg går på bar kanskje jeg kan få noen gode venner det men der hadde jeg nok bare fått dårlige drikke venner som bare vil ha øl fra meg,

Jeg vil ha en jente som for eksempel er glad i meg eller en venn å vi kan dra på ferie i lag å kose oss for eksempel i Frankrike hadde vært kos :), gå på cafe å ha det kjekt eller gå ut på en fin tur å utforske museum å konserter for eksempel eller naturen, ta tog eller å dra til et ferie sted det er fine strender :), sånn hadde jeg gjort det om jeg hadde en kjæreste eller en venn å jeg hadde prøvd så godt jeg kunne for at hun skulle få det bra å godt :), jeg drikke alkohol men drikker ikke det så mye, jeg føler en kald ising i hele kroppen min når jeg drikker det, jeg elsker Fruit Drinks jeg elsker det :),

Jeg er sånn at hadde du tatt bussen til meg mitt på natten en gang å du var i tårer å knust over en krangel eller at noe hadde skjedd så hadde jeg latt deg komme inn til meg med åpne armer jeg hadde ikke kastet deg på dør å sakt kom heller på dagen, jeg er ikke sånn, jeg ville aldri gått fra noen for eksempel visst vi var ute i lag så hadde ikke jeg plutselig bare forlatt deg mitt i en by eller på ferie, eller kaste en ut fordi man ikke vil ha personen der likevel, jeg har blitt kastet ut 2 ganger å har blitt utrolig knust å sjokkert å lei meg å trist, var grusomt, å bli kastet ut på kvelden natten er grusomt å slemt, jeg ville personlig aldri gjort det spesielt ikke når personen er grei god å kjempe snill,

Føler meg utenfor arbeids samfunnet å det er jeg jo også å er utenfor vennekretsen hadde aldri noen venner på skolen aldri noen som snakket mye med meg eller spurte om jeg ville komme på besøk,

Om du skulle ha depresjon, Autisme, psykiske plager, eller at du er masete, eller klengete eller kosete eller at du klemmer for mye i sofaen eller at du snakker mye så gjør det meg ingenting jeg liker det å elsker det :),


Har dårlig selvbilde å er redd for å bli forlatt å utnyttet igjen men prøver jo igjen å igjen :( er veldig tungt å vanskelig til tider, har familien som er glad i meg å er kos og være hos del av og til men ellers så er jeg mye alene hver eneste dag 24/7 timer å har ingenting å gjøre på, føler meg veldig tom innvendig å gråter av å til, emosjonell å et varmt hjerte er det jeg har kan man si å det er helt normalt å gråte er søtt å romantisk for det viser jo at man har følelser å at man er en person som bryr seg om andre :), viser også at man har omsorg for andre,

Vet ikke om noen vil ta kontakt eller være interessert men jeg får vente å se,

Jeg har brune øyne å er 184 cm høy, er i stjernetegn løven :) så visst du eller noen er opptatt av stjernetegn så er det der,

Jeg hadde gjerne vært der å trøstet deg å laget pizza eller noe mat med deg ^^ baking er spennende men krever mye,

Håper du har en fantastisk fin påske, stor klem :), er her visst du skulle trenge å snakke :) beklager visst jeg skrev dumt eller teit eller rotete prøver å gjøre det fint men jeg er ikke så flink til å skrive antar jeg.

Sorry eg skrev vel en lang teit kjedelig melding er vel en veldig rotete melding :( beklager unnskyld :(

Heisann. Lyst på en venn