Blir snart 50 og gruer meg sånn. Ingen fest. Forbereder noen hvite løgner jeg må bruke på jobb :-(
På min jobb er det bare er supersosiale og sprudlende mennesker. Og så har vi meg..

Andre forteller om alle 40- og 50-års lagene de er med på. Sukk.. jeg har aldri vært på noen ting utenom de nærmeste i familien.

For et liv.

Gratulerer!

Takk, onlyhuman :)

Føler med deg. Jeg har selv tilbragt alle bursdagene mine med nærmeste familie. Bursdagen min er på en typisk festdag. Kjipt at alle andre feierer den, men ikke jeg.

Når er din? Og hvor holder du til?
Selv om det er et lite aldersspenn i mellom oss kan det være vi hadde fått det hyggelig med et pr glass vin og noe god mat i sammen likevel? Dersom tilfeldighetene skal ha det til at vi bor i nærheten av hverandre. Og hvem vet, kanskje flere fra forumet er med? Synes ikke noen skal måtte feire 50 årsdagen uten en ordentlig feiring :(

Nå er jeg bare 18 men jeg kjenner meg likevel igjen i det du skriver. Når jeg nylig ble 18 hadde jeg ingen stor feiring, jeg jobbet. Jeg fant på små løyner om hvorfor jeg ikke feiret når sannheten virkelig er at jeg ikke har noen å feire den med. Jeg hører ofte og ser ofte bilder av andre som feirer sine stordager, og det stikker veldig i hjertet å se når man ikke selv blir invitert, eller kan ha slike feiringer. Gratulerer så mye med dagen som kommer, håper at du klarer å få kost deg litt hvert fall. Sender deg mange klemmer.

Sånn har jeg det også. Derfor blir det til at man later som om man ikke liker og feire bursdagen sin. Jeg har passert 30,40,og 50 i stillhet med bare de nærmeste. Nå er det sånn at jeg har prioritert hjem,barn og jobb, slik at jeg har mistet kontakten med gamle venner. Skulle så gjerne få meg noen venner, men er så sjenert. Klarer liksom ikke og ta kontakt.

Har selv ikke feiret noen store dager og kommer heller ikke til å gjøre det. Nå har jeg funnet «godheten» av å være alene og vil ikke ødelegge den med dårlige venner igjen. Nok er nok!

For hyggelige svar :)
Jeg hadde nok ikke turt å feire bursdag med helt ukjente, Brevdue, men veldig hyggelig av deg å foreslå det :)

Trist at vi er flere som feirer dagene våre i stillhet.
Og trist å måtte finne på løgner for å ikke bli sett rart på eller syntes synd på av kolleger.
Får grue meg noen uker til..

Det verste er at du ikke har familier du kan tilbringe tiden med heller... Men håper du hadde/får en fin bursdagsfeiring som gir deg noe glede likevel..

Jeg feirer snart 45 år selv. Men noen markering har jeg ikke hatt siden jeg fylte 16 år. Det er mye forventing knyttet til bursdager og det er skjeldent det blir slik man har sett for seg. Det er ikkenoe vits i med overfladiske bekjentskaper. Å ha venner og kommunisere er en kunst av ypperste klasse alle vi her inne øver på. Rødbrus og bursdagskake,jeg savner deg!

kjenner meg igjen. Nå er jeg i en yngre alder enn deg, men ikke feiret bursdagen min siden 5 klasse på barneskolen, med såkallte "venner" som vil si de som ikke fikk lurt seg unna og ble tvunget av sine foreldre. dagen gil til H og året etter ville jeg ikke ødelegge dagen mer.
Med liten slekt som ikke snakker sammen ble det ikke familiebursdag heller av det store, besteforeldre fra en side og foreldre og det mer for besteforeldrenes del enn egen (de synes jo det er så koselig med kaffe og kaker og feiring)
få meldinger på vegg på bursdagen min, og kun av foreldre og besteforeldre ansikt til ansikt.

Bursdagen har blitt som en helt vanlig dag, kunne like gjerne vært foruten

tenker selv fram til dagen jeg blir 30, 40 osv. skal jeg da sitte hjemme som en helt annen dag. Late som om det ikke er verken trist eller ensomt å bare feire med en evt kjæreste (om man har det da)


Så føler virkelig med deg, og skulle virkelig ønske jeg kunne gjort noe for å få dagen din til å bli bedre.

Hei,
du er ikke alene!
Jeg fyller 50 i September. Ingen vits til å invitere folk. Det kommer jo bare jæ*** bortforklaringer, inkludert fra søsken.
Ble vant til å være alene.
Det er slik det er.