Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sliten av å være «lykkelig» når jeg er så ensom

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sliten av å være «lykkelig» når jeg er så ensom

juli 26 2020 - 21:49
Eldste barnet har flyttet, yngste er satt opp mot meg av fars familie og bor hos far.
Skilt i 12 år og bor fremdeles alene.

Stoler ikke på noen lenger. Har opplevd mange som ikke vil meg vel så tør ikke ta kontakt med andre. Vet ikke lenger hvordan jeg skal oppføre meg.

Egentlig er jeg snill og vil alle godt. Liker egentlig å stelle for andre men det er vanskelig å invitere venner når jeg er singel og alle er gift.

Jeg har alltid vært hakkekylling og mått ta imot alt. Når jeg har «tatt igjen» eller satt ned foten får jeg beskjed om at jeg er vanskelig.

Var bevegelseshemmet i mange år og fikk høre at jeg var lat. Fortvilelsen og krenkelsen dette førte til har aldri gått over. Mange har behandlet meg dårlig.

Innflytter på lite sted. Da jeg kjøpte hus og ble alt jeg gjorde tatt feil. De var redd meg fordi de ikke kjente meg. Har aldri trampet over lover og regler og har aldri forstyrret eller bråket.
Da jeg ba naboen dempe musikken halv tolv på natten en søndag (spilte og bråkte hver kveld og alle soldager så vi orker ikke være hjemme), fikk jeg beskjed om at såpass måtte jeg finne meg i. De gikk også da og sa at jeg ikke likte barna deres og de fortalte dette også til barna.
Helt forferdelig. Jeg er bare lei meg.
Tør ikke si eller gjøre noe til noen mer. Må bare ta i mot og godta for å ikke fremstilles som vanskelig - gjelder alle - barn, eksmann, foreldre, naboer, kollegaer.

Jeg har gitt opp. Ferierer alene men tør ikke snakke med noen. andre spiser ute med ektefelle eller venner mens jeg alltid er alene.

Vet dere som leser dette fort kan tenke at «ho der må jo bare skjerpe seg og gå i seg selv». Tro meg. Jeg har gjort det. Slanket meg hele livet for å være bra nok (men har aldri klart å bli der), prøvd å samle en destruktiv familie, svelget kameler og feiret jul med eksmann for barnas skyld i 12 år, godtatt dårlig behandling og mobbing for å bli aksepter (både jobb og privat) osv osv.

Vet snart ikke mer jeg kan gjøre. Yngste barn skal forhandle med meg for å flytte hjem igjen (flyttet fordi jeg ba hen rydde to store bager som lå i stua i ei uke og sånt mas var ikke hos pappa. Hen bannet og sa stygge ting til meg foran venner før hen dro). Men- hvis det er snakk om å ville ha noe eller dra fordeler så er mamma god å ha. Jeg orker ikke å forhandle. Har gjort det de siste fire årene med hen.

Mener dere jeg skal gå i meg selv så si hvordan jeg skal gjøre det og hva jeg skal granske. Har vendt hver lomme og snudd hver stein
Avatar

Klem

juli 27 2020 - 19:23
Akkurat nå det eneste jeg klarer å skrive og gi deg

(((Therese)))
Avatar

Re: Sliten av å være «lykkelig» når jeg er så ensom

juli 27 2020 - 19:25
Nei. Jeg ser ingen grunn til at hu der må skjerpe seg, eller gå i seg selv. Ut ifra det du skriver... Vel.. alle burde det kanskje, men... jeg ser vel heller en verden som må gå i seg selv. Du blir dømt veldig fort, eller sett som syndebukk veldig lett ser det ut som. Noen ganger lurer jeg på om det bare er fordi noen ser usikkerhet eller "svakhet" i noen.
Avatar

Melde deg på

juli 27 2020 - 20:46
Her er det mye å snakke om, så du må finne deg en fortrolig å snakke med eller gå i kognitiv terapi.
Har du noen hobbyer/interesser som kan være springbrettet til sosial aktivitet?
Barn i alle aldre trenger forbilder, noen som ikke nødvendigvis er «perfekte»
Avatar

Re: Sliten av å være «lykkelig» når jeg er så ensom

juli 28 2020 - 12:27
Det kan virke som du har og står i mye urett, og måten du beskriver alt viser at det går innpå deg og gjør deg hvertfall ikke bedre. Da er alternativet å minske kontakten med disse personene, og/eller samtidig være mer vennlig bestemt og tydelig selv på hvordan du vil være og ha det rundt deg. Det betyr ikke at man trenger å vise sinne og makt, men handler om å finne en balanse man kan leve med og være smidig slik at man ikke dytter vekk miljøet rundt. Urett finnes i mange former, og mange opplever ubehaget ila livet, noen mer enn andre med forskjellig utgangspunkt til håndtering.

Håper du kjenner deg såpass godt at du vet hva som gjør deg glad og mening i uken, hold deg til det produktive og selvrealiser dine drømmer, ikke la deg stoppe av andres utsagn og meninger. Mye av dette er selvfølgelig lettere sagt enn gjort, men ofte er det enkle det beste.
Til forsiden