Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Selvskadende sykepleierstudent

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Selvskadende sykepleierstudent

des 2 2019 - 04:08
Hei!
Vet ikke om dette er riktig "knagg" å henge dette på, men joda, det er jo litt ensomt. Jeg er en kvinne på 22 år som har slitt med selvskading i ulik form siden tidlig barndom. Da jeg var 11-12 års alderen begynte jeg med risping, og derfra eskalerte det raskt.
Jeg begynner å få det mye bedre, og det siste året har jeg klart meg i flere lengre perioder uten selvskading. To ganger de siste 8 månedene (kontra 3 ganger daglig).
Men ja, jeg føler på litt ensomhet, då jeg i høst startet som sykepleierstudent. Hele livet har mitt eneste ønske vert å få lov å hjelpe andre, og jeg ville ta sykepleierutdanningen for å få mer kunnskap om hvordan jeg best mulig kan gjøre dette. Men jeg har til dags dato ikke sitt én medstudent med arr, og jeg har søkt flere ganger på nett etter noen i en lik/lignende situasjon, uten hell.
Jeg er redd for at andre skal se på meg som pasient i steden for medstudent/kollega. Jeg føler meg alene. Jeg vet Mangen bærer på arr som kanskje ikke er synlige, men jeg frykter at siden mine er synlige, at det vil påvirke muligheten min til å hjelpe andre. Hele kroppen min er dekket i arr etter årevis med selvskading, men jeg gjør alt jeg kan for å slutte. Men selv om arrene på armene mine er gamle/hvite så er jeg fortsatt redd. Jeg vil bruke min erfaring til å hjelpe andre, men er redd min erfaring er nettopp den som setter en stopper for den muligheten. Jeg har per i dag ikke hørt om en eneste sykepleier med synlige arr etter selvskading.
Så det jeg egentlig lurer på da, er, er det noen som er eller vet om noen som er i lignende situasjon?
Hilsen fortvilet sykepleierstudent.
Avatar

Re: Selvskadende sykepleierstudent

des 2 2019 - 07:14
Finnes de med synlig og usynlig arr , med både suksess og fiasko, i de fleste profesjoner. Hvis du ser forbi stereotypiene om den «perfekte sykepleieren», og tror du klarer å stå i det ut fra forventninger, så hvorfor ikke? De arrene kan til og med være resurs på rett plass og bidra til økt tillit.

Et brennende ønske om å hjelpe alle og god omsorgsevne, betyr mest. Så får verden bare godta deg som du er. Du ville definitivt ikke skremt meg, syns det er fint med ulikheter, både privat og yrkessammenheng .
Hva har du å tape, uansett?
Avatar

Takk for svar

des 2 2019 - 14:33
Jeg kommer til å prøve å fullføre uansett, men kjenner det kunne vert godt om noen i en lignende situasjon liksom viste at det går bra. Er jo det jeg prøver å tenke, men på ekstra tunge dager er det vanskelig å holde rett fokus.
Avatar

Re: Selvskadende sykepleierstudent

des 2 2019 - 17:53
Kjenner til en som har selvskadingarr. Hun gikk med arrene lenge selv om hun var sykepleier. Det var ingen som reagerte eller kommenterte det. Sykepleiere er ikke supermennesker. De kan også ha sitt å stri med. Hun har tatt tatovering over arrene i etterkant, men da kun for sin egen del og ikke for andre sin. :)
Avatar

Takk for svar!

des 3 2019 - 01:07
Innlegget er ulest.
Har vurdert det samme uten å ha bestemt meg 100% enda. Takk for at du svarte, hjalp på usikkerheten min:)
Avatar

Hei

des 4 2019 - 17:07
Hei, jeg er ikke sykepleier, men har opplevd noe lignende. Jeg har også veldig synlige arr etter selvskading, og dette synes jeg er veldig sjenerende og ubehagelig. Jeg forsøker å skjule arrene mine så godt jeg kan, og leve med det. Uansett; jeg jobbet som bartender på et nokså populært sted for noen par år siden, og der måtte jeg bruke en arbeidsuniform som besto av en skjorte med korte ermer. Dette gruet jeg meg veldig til, da arrene mine er veldig synlige på venstre arm. Jeg var spesielt redd for at kunder og kolleger kom til å stille meg ubehagelige spørsmål angående arrene mine. Men dette skjedde aldri. Jeg fikk aldri spørsmål eller kommentarer på arrene mine. Det var en veldig stor lettelse.



Til forsiden