Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Selvskadende sykepleierstudent

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Selvskadende sykepleierstudent

des 2 2019 - 04:08
Hei!
Vet ikke om dette er riktig "knagg" å henge dette på, men joda, det er jo litt ensomt. Jeg er en kvinne på 22 år som har slitt med selvskading i ulik form siden tidlig barndom. Da jeg var 11-12 års alderen begynte jeg med risping, og derfra eskalerte det raskt.
Jeg begynner å få det mye bedre, og det siste året har jeg klart meg i flere lengre perioder uten selvskading. To ganger de siste 8 månedene (kontra 3 ganger daglig).
Men ja, jeg føler på litt ensomhet, då jeg i høst startet som sykepleierstudent. Hele livet har mitt eneste ønske vert å få lov å hjelpe andre, og jeg ville ta sykepleierutdanningen for å få mer kunnskap om hvordan jeg best mulig kan gjøre dette. Men jeg har til dags dato ikke sitt én medstudent med arr, og jeg har søkt flere ganger på nett etter noen i en lik/lignende situasjon, uten hell.
Jeg er redd for at andre skal se på meg som pasient i steden for medstudent/kollega. Jeg føler meg alene. Jeg vet Mangen bærer på arr som kanskje ikke er synlige, men jeg frykter at siden mine er synlige, at det vil påvirke muligheten min til å hjelpe andre. Hele kroppen min er dekket i arr etter årevis med selvskading, men jeg gjør alt jeg kan for å slutte. Men selv om arrene på armene mine er gamle/hvite så er jeg fortsatt redd. Jeg vil bruke min erfaring til å hjelpe andre, men er redd min erfaring er nettopp den som setter en stopper for den muligheten. Jeg har per i dag ikke hørt om en eneste sykepleier med synlige arr etter selvskading.
Så det jeg egentlig lurer på da, er, er det noen som er eller vet om noen som er i lignende situasjon?
Hilsen fortvilet sykepleierstudent.
Avatar

Re: Selvskadende sykepleierstudent

des 2 2019 - 07:14
Finnes de med synlig og usynlig arr , med både suksess og fiasko, i de fleste profesjoner. Hvis du ser forbi stereotypiene om den «perfekte sykepleieren», og tror du klarer å stå i det ut fra forventninger, så hvorfor ikke? De arrene kan til og med være resurs på rett plass og bidra til økt tillit.

Et brennende ønske om å hjelpe alle og god omsorgsevne, betyr mest. Så får verden bare godta deg som du er. Du ville definitivt ikke skremt meg, syns det er fint med ulikheter, både privat og yrkessammenheng .
Hva har du å tape, uansett?
Avatar

Takk for svar

des 2 2019 - 14:33
Jeg kommer til å prøve å fullføre uansett, men kjenner det kunne vert godt om noen i en lignende situasjon liksom viste at det går bra. Er jo det jeg prøver å tenke, men på ekstra tunge dager er det vanskelig å holde rett fokus.
Avatar

Re: Selvskadende sykepleierstudent

des 2 2019 - 17:53
Kjenner til en som har selvskadingarr. Hun gikk med arrene lenge selv om hun var sykepleier. Det var ingen som reagerte eller kommenterte det. Sykepleiere er ikke supermennesker. De kan også ha sitt å stri med. Hun har tatt tatovering over arrene i etterkant, men da kun for sin egen del og ikke for andre sin. :)
Avatar

Takk for svar!

des 3 2019 - 01:07
Har vurdert det samme uten å ha bestemt meg 100% enda. Takk for at du svarte, hjalp på usikkerheten min:)
Avatar

Hei

des 4 2019 - 17:07
Hei, jeg er ikke sykepleier, men har opplevd noe lignende. Jeg har også veldig synlige arr etter selvskading, og dette synes jeg er veldig sjenerende og ubehagelig. Jeg forsøker å skjule arrene mine så godt jeg kan, og leve med det. Uansett; jeg jobbet som bartender på et nokså populært sted for noen par år siden, og der måtte jeg bruke en arbeidsuniform som besto av en skjorte med korte ermer. Dette gruet jeg meg veldig til, da arrene mine er veldig synlige på venstre arm. Jeg var spesielt redd for at kunder og kolleger kom til å stille meg ubehagelige spørsmål angående arrene mine. Men dette skjedde aldri. Jeg fikk aldri spørsmål eller kommentarer på arrene mine. Det var en veldig stor lettelse.



Avatar

jan 9 2020 - 01:41
Hei.

Jeg har ingen erfaring med selvskading. Men det er noen erfaringer jeg har gjort meg som jeg gjerne vil dele med deg.

Jeg har det siste året vært mye inn og ut av sykehus. Både lokalsykehus og sentraliserte sykehus. Og du trenger ikke å tenke på at du er alene! Det har vært flust av sykepleiere med arr. Unge, voksne, menn og kvinner.
Du sier du er redd for å bli tatt for å være pasient. Jeg kan ikke svare for alle. Men jeg ville sett på deg som en sykepleier med livserfaring. Og som jeg hadde hatt 100% tillit til.

Min erfaring er at de som har slitt litt selv, ofte er de aller beste på å ta seg av andre i vanskelige situasjoner. De møter deg som et medmenneske og ser deg. Lytter og trøster.

Jeg tror at de som vet hva det vil si å være syk, er de beste til å se når andre er syke. Gi de beste rådene. Den beste hjelpen. Eller bare et klapp på skulderen med et vennlig "det ordner seg blikk".

Uten legene hadde jeg ikke vært frisk. Men uten sykepleierne hadde jeg ikke kommet meg helskinnet gjennom det. For noen fantastiske mennesker! Det at du har lyst til å velge et slikt yrke og dedikere livet ditt til å hjelpe andre, det står det stor respekt av!

Utdanning kan være ensomt. Og tro meg, det er så utrolig vanskelig å ta steget og fortelle andre om det. Eller å jobbe seg inn i en etablert vennegjeng. Men det virker som at du er reflektert og har de gode verdiene som trengs for klare dette.

Ønsker deg lykke til med alle utfordringer og utdanningen.
Avatar

.

jan 9 2020 - 04:21
Det Norshuttle sa! Word.
Hadde det ikke hvert for mennesker i skole, idrett og sykepleiere som selv har hatt en røff fortid så vet jeg ikke hvor jeg hadde hvert den dag i dag. Alt er ikke synlig som du sier, men jeg har ofte merket det på blant annet måten vedkommende har pratet på, sett på meg på, om det bare er sekunder og få ord. Tillitten har kommet raskere og dypere.
Klart det kan hende at noen reagerer på det, men prøv å se slike som meg og Norshuttle og "belønn" deg selv på det! Masse lykke til videre!!
Avatar

Har samme problem

jan 9 2020 - 14:55
Hei. Jeg er ikke sykepleierstudent men har jobbet en del på eldrehjem og tar opp helsefagene fra vgs fordi jeg vil bli helsefagarbeider. Jeg har hatt tunge perioder og har slitt en del med spiseforstyrrelser, depresjon, angst og selvskading. Jeg har arr på hele venstre underarm, på ene skulderen min og på ene låret. Noen av disse arrene kan jeg jo skjule, men ikke de på armen. Jeg har ikke jobbet på eldrehjem etter at jeg begynte å skade meg selv, men tenker mye på hvordan det blir bår jeg begynner å arbeide. Uniformene er jo kortermet. Jeg er livredd for hva folk vil si. Jeg har ikke gått med en t-skjorte på nesten 1 år og sist sommer brukte jeg mesteparten av tiden på å svette ihjel i lange ermer.
Avatar

Til babypanda

jan 11 2020 - 03:37
Syntes du også skal ta til deg det som har blitt skrevet her :) jeg forstår tankegangen og ubehaget rundt det veldig godt! Men det er mange av oss som setter veldig pris på dere!!!!
Avatar

Stå på!

feb 6 2020 - 23:00
Hei,

Jeg er helt ny her og lagde meg nettopp bruker for å svare på din post her :) Jeg vil bare si at jeg kjenner en super jente som jobber i helsevesenet, hun er riktig nok helsefagarbeider men er mer kunnskapsrik og dyktig enn noen andre jeg har møtt innen dette fagfeltet. Hun har slitt med selvskading i mange mange år og bærer mange arr etter dette, men det er ditt ønske om å hjelpe andre og gjøre det du liker som er viktigst, ikke det ytre og hvordan andre ser på det :)

Husk at arrene forteller deg kun hvor du har vært, de sier ingenting om hvor du skal eller kan gå <3

Hvis dette er noe du vil jobbe med og brenner for er jeg sikker på at din utstråling og kunnskap vil overskygge alt annet og møter du noen som måtte tenke noe annet så vit det at den kunnskapen og erfaringen du har med deg fra personlig erfaringer er verdifull og noe man aldri vil kunne lære igjennom en studiebok :)

Så hold hodet hevet, jeg håper virkelig at om jeg en dag skulle trenge en sykepleier så blir det noen som deg! ingen er perfekte og alle bærer med seg arr samme om de er på innsiden eller utsiden :)

jeg heier på deg!


Avatar

Re: Selvskadende sykepleierstudent

mars 3 2020 - 23:44
Jeg gjorde en gang et ganske ugjennomtenkt selvmordsforsøk i ren desperasjon, og hadde en forvirrende sceanse i ambulansen, før jeg kom på legevakten. Av alle de sikkert høytutdannede legene og personalet (nå mener jeg utdanning er bra altså), som sikkert har masse flotte karakterer og armer uten arr, fikk jeg bare kulde, kritikk og regelrett kjeft. Det var som om fordi jeg hadde skadet meg selv med vilke, så følte de en sånn selvhevdelse eller en rett til å snakke mer uvennlig til meg enn til andre pasienter. Men det var det ei dame i ambulansen som rett og slett bare så meg. Jeg sa ingenting på turen, men hun bare så på meg, sånn på ordentlig som menneske, og sa noe om at hun forsto at jeg hadde det vondt, at jeg sikkert var desperat, men at jeg måtte holde ut litt til og forsøke å søke hjelp. Jeg husker ikke helt hva hun sa, men det at hun så meg betydde veldig mye.
Jeg vil vedde sengen min - (jeg bruker ikke penger på mange ting, men jeg har en veldig god seng) - på at hun sikkert har vært ute noen uværsnetter selv. Vi trenger flere slike folk i helsevesenet. At du ønsker å bruke livserfaringen din på å hjelpe andre folk syns jeg bare er rosverdig. I disse tider med brukermedvirkning og mer åpenhet rundt det med psykisk helse våger jeg å tro at det er mer aksept for det også. Håper du klarer å holde ut og stå ut studieløpet.
Tenk på unge som også sliter med selvskading, at de kan se deg ha en bra jobb og at du fungerer i livet, hva det kan bety for dem. Det kan gi dem håp. Jeg er sikker på at du kan gjøre en hel masse godt for folk :)
Til forsiden