Det er godt over ett år siden de døde, men det gjør fortsatt like vondt at de ikke er her. Ser på bilder på mobilen, savner dem og er trist. :’(
Burde fått meg en ny hund, for de er jo lykkepiller på 4 bein, men orker ikke å miste flere.

Livet er tøft. Er takknemlig for at jeg har mann og barn. Men ellers har jeg ingen venner. Mistrives sosialt på jobben. Skulle så gjerne ha greid å fikse på problemene mine, men det har ikke gått hittil... og det forandrer seg sikkert ikke heller. Er jo oppi årene.
:(

Vær glad for det du har.Snille deg!:)Hvis du sammelignet og ser rundt..kommer du å finne ut at det finnes mange som ikke har noen..uff..Senderdeg en klem og en god tanke.:):)