Før var jeg alene, ikke ensom. Du kom innom livet mitt en kort periode. Jeg var så lykkelig, men du gikk.

Og nå skjønner jeg hvor tomt livet mitt er. Jeg vil ha det tilbake. Tosomhet, noen å være sammen med, noen å sove sammen med.

Ensomheten er vond, fysisk vond!

Jeg leter videre, kanskje kommer kjærligheten på ny.

Så fint og trist på en gang. Men en optimistisk avslutning. Ikke vanskelig å kjenne seg igjen.
Takk skal du ha og lykke til :-)

Er så fint skrevet av deg. Jeg har det mye som deg. Savner den ene halvdelen i livet av og til. Men ikke alltid. Er spesielt nå når det er juletider og nyttår at jeg savner noen å dele opplevelsene mine med. Bare det å ha noen å spise frokost sammen med. I år bestemte jeg meg for å feire nyttårsaften alene, orker ikke å være sammen med noen. Fikk nok på julaften, jeg og yngste broren min klarer liksom aldri å la være å krangle. I år kranglet vi ganske så lite men ellers er i vi tottene på hverandre hele tiden. Rart men sånn har det blitt mellom meg og ham. Og du, så klart kjærligheten kommer på ny :-)