Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Sa opp drømmejobben og ble ensom

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Sa opp drømmejobben og ble ensom

mars 28 2009 - 07:43
Jeg hadde drømmejobben i hjembyen min. En jobb som innebar en enorm kontaktflate innenfor kulturlivet lokalt og nasjonalt. Dessverre hadde jeg en sjef om aldri var fornøyd med jobben jeg gjorde, og som stadig fokuserte på det som ikke var bra, framfor alt det som faktisk var bra. Til slutt gikk det på helsa løs, jeg ble veldig usikker på meg selv og sykmeldt i en periode, før jeg valgte å si opp - for å gjøre en lang historie kort. Dette har plaget meg i seks år nå, for da jeg sluttet måtte jeg begynne å pendle til en annen by for å jobbe i "gamlejobben", som gjerne ville ha meg tilbake.
Dermed mistet jeg den store kontaktflaten jeg hadde i hjembyen, for å pendle en time hver veg innebærer at man ikke får så mye fritid, særlig når man har små barn å tenke på. Dessuten spredde det seg et dårlig rykte etter at jeg sluttet, mange som trodde jeg hadde en konflikt med hele arbeidsplassen. Jeg var så dum at jeg betrodde meg til enkelte om problemene jeg hadde, og det har spredd seg som ild i tørt gress. Det er et ordtak som sier "har du et godt rykte kommer det til nærmeste landsby, har du et dårlig går det til verdens ende..."
Vel - her sitter jeg seks år etter og lurer på hva som skjedde. Mistet kontakt med folk, mistet selvtillit, er lei av å pendle, angrer på at jeg sa opp og ikke prøvde å "ta opp kampen" mot sjefen for å få en bedre arbeidssituasjon. Jeg hadde ikke mot til det. Synes det er urettferdig, jeg vet jeg gjorde en god jobb og fikk også tilbakemeldinger fra mange på det - men hva hjelper det? I byen er det mange som ikke hilser lenger, folk jeg samarbeidet med, og det er så sårt. Men å kjempe mot rykter er som å kjempe mot vindmøller. Det går ikke. Heldigvis har jeg det bra i gamlejobben, men det blir feil å gå tilbake til en jobb man egentlig hadde sagt farvel til, og trodd var et avsluttet kapittel. Arbeidslivet kan være knalltøft, resultater og økonomisk overskudd er det eneste som teller. Det er mange arbeidsgivere som stiller alt for store krav, og som ikke stoler på sine ansatte.
Jeg er nå på veg til å omskolere meg - skal jobbe med sosialt arbeid - har mye livserfaring på godt og vondt - kanskje det kan være verd noe...
Til forsiden