Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

STARTEN. SLUTTEN.

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

STARTEN. SLUTTEN.

mars 10 2018 - 00:25
Jeg syntes det er så rart, helt ubegripelig, hvordan noe som ikke finnes, som ikke er noe, som ikke eksisterer, kan starte og plutselig bety alt.

Like rart syntes jeg det er hvordan ting blir slutt, når det som var så nært, betydde alt, ender i å ikke være lenger, det dør og alt føles tomt.

Men mellom starten og slutten, det er der man må leve. Har du noen gang sett en bindestrek på en gravsten mellom fødselsdato og dødsdato? Den bindestreken er hele livet. Det burde vært en graf. En graf som gikk opp og ned akkurat som livet gjør.

Det er fascinerende. Alt som starter skal en gang slutte, men er det igjen starten på noe nytt? Et kjærlighetsforhold kan ta slutt og et nytt starter. En start har en slutt, en slutt har en start.

Men når hjertet en dag slutter å slå, hva da? Tomt.
Avatar

Re: STARTEN. SLUTTEN.

mars 10 2018 - 16:57
Har du noen gang virkelig opplevd slutten? Hvordan vet du da at den eksisterer? og enda mer interesangt, at det da noen gang har vært en begynnelse? At noe er tomt, viser da også muligheten for at dette noe kan fylles. Det siste spørsmålet å stille seg er: vil du fylle det, ønsker du deg selv noe så godt?
Avatar

Re: STARTEN. SLUTTEN.

mars 11 2018 - 02:14
Virkelig opplevd slutten... vel, ikke på meg selv. Men jeg har opplevd slutten i nære relasjoner. Et kjærlighetsforhold tar slutt, et venneforhold går i oppløsning, besteforeldre dør, broren min dør. Det er erfaringer man må lære seg å leve med.
Men selvom det er slutten på et liv med dem er det begynnelsen på et liv uten dem. Kan jeg overleve uten? Ja, det må jeg jo. Selvom sorgen alltid er der. Den synes å aldri ta slutt. Selvom de gode minnene begynner å overskygge sorgen slutter jeg ikke å savne dem. Men ja, jeg vil meg selv hodt og prøver å fylle alle dager med gode opplevelser. Og heller ta med meg sorg, smerte og lengsel på vegen for å bruke erfaringene til å gjøre meg til et bedre medmenneske.
Til forsiden