Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Orker snart ikke mer. Tankjekjør om det å være evig singel

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Orker snart ikke mer. Tankjekjør om det å være evig singel

juni 16 2018 - 17:52
Hver gang jeg har kommet i kontakt med kvinner som jeg betatt av eller ser på som potensielle kjærester får jeg en ubeskrivelig uro og angst i meg. Kan f.eks prate med noen på nettet over tid, men det går som regel skeis fordi jeg ikke tør å møte vedkommende. Får ikke bare et øyeblikk med angst, men uroen og angsten er der konstant. Noen som kjenner seg igjen?

Angsten er altså ikke kun der når jeg snakker med vedkommende eller i forhold til spesielle situasjoner. Det er akkurat som det åpner seg et angst-helvete.. Et helvete jeg ikke blir kvitt før jeg forlater denne personen og får personen ut av livet mitt.. Dette kan da knapt kalles vanlig sosial angst. Det er noe mer dypere enn det. Har unnvikende personlighetsforstyrrelse, men føler det er noe mer som ligger bak.



Samtidig er tanken om å være alene resten a livet uutholdelig. Jeg er blitt 31 år nå og ser ingen fremtid. At jeg skal gå et helt liv uten å oppleve kjærlighet fra det motsatte kjønn er ikke til å holde ut. Jeg ber mye til Gud og forsøker å rydde tankene mine så mye jeg kan. Går i terapi og har prøvd forskjellige medisiner.. Er redd jeg er i ferd med å tape denne kampen.
Avatar

Re: Orker snart ikke mer. Tankjekjør om det å være evig singel

juni 16 2018 - 18:14
Jeg føler med deg...

"Et helvete jeg ikke blir kvitt før jeg forlater denne personen og får personen ut av livet mitt.."
"Har unnvikende personlighetsforstyrrelse, men føler det er noe mer som ligger bak."

Høres ut som det underliggende problemet bak begge disse tingene er en dyp frykt for avvisning fra andre mennesker (som dermed gjør at du engster deg over å ha kontakt med ei jente, og gjør at du unnviker deg fra sosiale situasjoner). Nå husker jeg ikke helt hva unnvikende personlighetsforstyrrelse innebærer, men jeg synes huske det handler om unnvikelsesadferd vedrørende sosiale situasjoner.



"Jeg ber mye til Gud og forsøker å rydde tankene mine så mye jeg kan. Går i terapi og har prøvd forskjellige medisiner.. Er redd jeg er i ferd med å tape denne kampen."

Å be til Gud/ha tro på at noe der ute kan hjelpe deg, og å gå i terapi, er vel og bra det. Men HVIS problemet som sagt er en dyp frykt for avvisning fra andre mennesker, så er det kun 3 ting som kan eliminere det: Økning av selvfølelsen din, endring av tankesettet ditt vedrørende "det å bli avvist", og systematisk og gradvis eksponering for frykten din om å bli avvist.



"At jeg skal gå et helt liv uten å oppleve kjærlighet fra det motsatte kjønn er ikke til å holde ut."

Du bør helst komme til det punktet hvor dette framtidige tapet av kjærlighet føles VERRE for deg enn angsten din. Da blir du modig nok til å eksponere deg for frykten din, fordi du rett og slett ikke har "råd" (i form av livskvalitet) til å leve bak frykten din lenger. Tenk litt over hva som virkelig er verst for deg: Det livet du lever nå, eller det å potensielt bli avvist av alt og alle (som selvfølgelig høyst sannsynlig ikke vil skje).
Avatar

forsiktig

juni 16 2018 - 19:12
Vær så snill, gummybear. Vær litt varsom når du prater til folk som er langt nede. Å komme med slike skråsikre fasit-svar kan gjøre ting verre. Jeg vet utmerket godt at den beste medisinen er å være sosial med andre slik at jeg kan få økt selvtillit. Men dette klarer jeg ikke.

Og jeg vet utmerket godt at det er veldig uheldig å fortsette i samme spor som jeg er i. Alt dette forstår jeg selvfølgelig.
Så i mitt hode, så sier du egentlig til meg at det ikke er noe håp, siden jeg ikke klarer å være sosial slik at jeg kan få bedre selvtillit. Det trengte jeg ikke nå.
Avatar

Re: Orker snart ikke mer. Tankjekjør om det å være evig singel

juni 16 2018 - 20:47
Intensjonen min var ikke å såre deg. Det var å gi deg løsningen.



"Å komme med slike skråsikre fasit-svar kan gjøre ting verre."

Vil du ikke bli bedre? Istedenfor å gi deg komfortable soveputer (som mange andre her i verden gladelig vil gi deg), så gir jeg deg sannheten. Du kan ikke bli bedre uten å gjøre de nødvendige tingene. Det er en grunn til at mange folk f.eks. går i terapi i årevis uten å bli noe særlig bedre.



"Så i mitt hode, så sier du egentlig til meg at det ikke er noe håp, siden jeg ikke klarer å være sosial slik at jeg kan få bedre selvtillit."

Det er synd at du tolker det slik, for det er absolutt ikke det jeg sier. Jeg sier at det faktisk ER håp, hvis du anvender riktig framgangsmåte SYSTEMATISK over tid. Og hvis du går til en god psykolog, så vil han kunne gi deg riktig framgangsmåte for å overkomme angsten din, samt teknikker for å forbedre selvfølelsen din.

Du KAN bli kvitt dette! Som jeg har skrevet: Løsningen er økning av selvfølelsen din, endring av tankesettet ditt vedrørende "det å bli avvist", og systematisk og gradvis eksponering for frykten din om å bli avvist.

Dette betyr ikke nødvendigvis at du må være sosial med en gang. Du kan f.eks. starte med å endre på hvor alvorlig du oppfatter "det å bli avvist"; eller starte med å eksponere deg for tanken om å bli avvist (eller andre konsepter du frykter), og derned bli mer komfortabel med tanken på det; eller starte med teknikker som roser deg selv, som øker selvfølelsen din.
Alt dette kan gjøres før du i det hele tatt begynner å prøve deg på sosiale situasjoner i virkeligheten.

Anbefaler deg også å lese denne tråden om angst-eliminering: http://sidetmedord.no/Forum/Angst/Flere-som-opplever-det-samme



"Det trengte jeg ikke nå."

Som sagt, det er vondt å høre at du tolket det som at det liksom "ikke er noe håp for deg". Det ER håp for deg! Jeg bare håper du gjør de riktige tingene for å oppnå det du vil. Det var bare derfor jeg skrev det jeg skrev.

Jeg hadde ikke sagt noen av disse tingene til deg hvis jeg trodde at "det ikke var noe håp for deg". Da hadde jeg heller latt være å si noe til deg i det hele tatt :)
Avatar

Re: Orker snart ikke mer. Tankjekjør om det å være evig singel

juni 20 2018 - 20:48
Synes rådene Gummybear kom med var gode. Viktige er å ta et skritt av gangen, systematisk, men bestemt. Er det helt ekstremt, kan det være nok å starte med å snakke om angsten med en psykolog. Det har jeg gjort, og det eksponerer deg faktisk reelt for en del av angsten. Videre, må du bare "ut og øve". En mellomting mellom psykolog og rett ut kan være å søke deg inn på gruppeterapi for eksempel. En annen kan være å eksponere deg på en datingside for eksempel. Tar du kontakt med mange der, vil du sannsynligvis også erfare en del avvisning/mangel på interesse. Men kanskje også en du tør utfordre angsten din med...
Til forsiden