Jula er for barna, og jeg gjør alt jeg kan for å gi dem en fantastisk jul. Tror de får en fin jul også.
Men er også klar over at jeg selv forsvinner.
Jeg er ikke en voksen som har noen, jeg har kun barna. Det er ikke bare det altså, vil selvfølgelig ikke bytte de bort mot noe!
Savner noen. Noen som ringer eller sender en melding for å høre hvordan det går. Savner at noen kommer innom på kaffe, slår av en prat. Savner noen å prate med om noe annet enn lekser, gymklær og hvem-dyttet-hvem.
Jeg mener selv jeg har forsøkt å ta kontakt, mange ganger, men mulig jeg ikke har gjort det nok. Etterhvert som ryggsekken blir tyngre og tyngre med avslag, blir det vanskelig å by på meg selv. Føler jeg nok ikke er bra nok, uten at jeg skjønner hvorfor.
Liker ikke helgene. Ja, jeg skal bruke helgene sammen med barna, og ekstra nå før jul, men uten noe input blir det lite output dessverre.
Voksne er veldig flink å guide barn til å inkludere andre barn, ingen skal stå alene.
Som voksen.. Det vare utrolig kaldt, både fysisk og psykisk og stå alene på julegrantenning, blant masse folk. Jeg har nok gitt litt opp, både drømmen om å finne meg selv igjen, finne kjærligheten igjen og følelsen om å være bra nok.

viss du ønsker en ny venn så send meg noen ord så høres vi snart igjen

Å ha venner eller nokken å snakke med som ikkje er heilt overfladisk, er viktig. Spesielt i jula ønska vi å være nære, ej har ikkje barn men er ung voksen og vil gjerne være rundt andre denne jula, om du vil kan du bare sende meg en melding :)