Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ny her inne

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ny her inne

april 11 2010 - 21:59
Hei dere. Jeg tror jeg registrerte meg her kun fordi jeg rett og slett føler meg ekstremt ensom disse tidene, og trenger å åpne meg om forskjellige vanskeligheter jeg sliter med.

Jeg sier alltid til meg selv at jeg ikke har behov for hundre venner, og det har jeg heller ikke når jeg tenker meg om. Likevel kunne jeg tenkt meg flere enn de få jeg har. Vennkretsen min var mye større før jeg startet på høyere utdanning. (er nå 22 år). Etter endt vgs, flyttet venner hit og dit og jeg satt igjen med kanskje 2 helt allrighte venner. Har fortsatt bestevenninnen min boende i nærheten, men jeg merker et stikk i hjertet når hun prater om å studere et annet sted i landet..
Ensomheten forsterkes veldig av å sitte på Facebook å se folk legge ut tusen bilder av opplevelser, hvor mange venner de har osv. Jeg er egentlig møkka lei det nettstedet. Det er jo i bunn og grunn et sted man kan skryte av eller prøve å vise andre at man har et aktivt liv.. På en måte vil jeg slette brukeren min, men da går jeg da kanskje glipp av de få invitasjonene og meldingene jeg får fra folk som fortsatt tar seg bryet.

Jeg er også ensom i den forstand at det alltid er JEG som kontakter folk om det blir noe avtaler. Er ingen som sender meg meld eller ringer uoppfordret, og om de gjør det så er det bare for å spørre om praktiske ting eller nye skolearbeid.. Det at jeg heller ikke har så mange guttevenner plager meg sterkt, og jeg innrømmer at jeg savner en følelse av å være forelsket, noe jeg aldri tror at jeg har vært. Derfor blir jeg lett såret når en gutt først viser litt interesse men så bare "driter" i meg, uten at jeg har noen aning. Føler meg ofte lett ubetydelig og usynlig for folk. Det å også ha noen ekle mennesker i omgangskretsen som hele tiden bryter meg ned de få gangene jeg er glad, ødelegger om mulig enda mer. Jeg har nå litt kontakt med en fyr jeg traff tilfeldig, og vi har også møttes ute og fikk en god tone. Han virker også interessert samtidig som han aldri kontakter meg først. Men når jeg kontakter han så virker han glad for det. Likevel føler jeg nå at han ikke er interessert lenger da han ikke svarte meg på hverken tlf eller meld i går (og nei, jeg maste aldeles ikke på han). Og så kontaktet han meg sent for å spørre om han kunne overnatte. Dette såret meg ganske mye, som om jeg er en som er tilgjengelig når han føler for det.. Men jeg skal kanskje ikke stresse for mye med denne saken foreløpig siden "kjennskapet" mellom oss enda er veldig ferskt. Noen råd til hvordan jeg skal forholde meg til han?

Jeg kan vel kanskje utdype ensomhetsfølelsen min med å si at jeg gruer meg veldig til våren/sommeren som medfører varmere tempraturer. Jeg har nemlig en medfødt hudsykdom som sjenerer meg veldig. Store deler av barndommen min var også vond og inneholdt mye mobbing pga dette. Jeg er redd for at jeg kommer til å stenge meg inne framover pga det, for jeg hater spørsmål og blikk (selvom nesten ingen merker det så føler jeg meg veldig beglodd når jeg går ute). Dette gjør at jeg blir veldig asosial også.. Jeg føler at jeg har mistet helt energien til å ta kontakt med folk, eller å slå til på arrangementer/avtaler osv. Hele denne helgen har jeg feks bare ligget rett ut på sofaen og stirret i taket og følt en voksende depresjon inni meg. Jeg har lyst å invitere folk på en side, men på en annen side har jeg ikke lyst, orker liksom ikke. Dessuten får jeg lyst til å spy med tanke på å forholde meg til skole og studier framover.. Jeg trenger forandring men vet ikke hva.. Er redd for at tiden bare skal gå, og jeg fortsetter i dette sporet. Dessuten slikter jeg sterkt med å godta mitt eget utseende, og jeg mistenker at det er denne som er rot til at jeg føler meg, og er litt ensom..
Unnskyld for at dette ble langt, trengte bare å åpne meg litt.
Avatar

Re: Ny her inne

juni 2 2010 - 13:12
Hei! Jeg er også fra oslo og er 22år. Avsluttet min høyere utdanning i vinter da jeg rett å slett fant ut at jeg drev med noe som egentlig bare var forventet at jeg skulle gjøre.
Hvordan går det om dagen? Har du snakket med noen om dette?
Til forsiden