Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Min lille historie!!

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Min lille historie!!

feb 2 2009 - 06:57
For 6 år siden begynte det!
Jeg var en godt likt jente med mange venner,og 3 orntlig nære venner. hadde ett supert liv,og skolen var begynt å gå veldig bra. kjøpte en hund jeg elsket over alt på jord<3 og var ikke den jenta som ønsket unge,skulle leve livet jeg=)
Så kom den store dagen da jeg kunne gå ut på disco 18års grense. Traff enn mann på 25år som jeg falt pladask for og ble `HAN SKAL JEG HA`
Han sa han syntes jeg var nydelig og lurte på om jeg ville bli med han hjem og røyke(hasj).. Ja ja selfølgelig ville jeg det,han var jo så fin...

og der ble jeg værende,var einast hjemme å dusjet og spiste,torte ikke dusje hos han!!! så på hodet til han igjen... Jeg brydde meg ikke om at han elsket exsen sin enda,og vis hun kom måtte jeg regne med å dra! men han var kjempe gla i meg,og ville ha meg der. han kom heller aldrig bli med meg hjem å møte mine foreldre sa han! men det blir vel ordning på tenkte jeg...

Etterhvert ble jeg kasta ut av skolen pga stort fravær 2 mnd før skoleslutt=/ men jeg hadde jo han.
Han likte ikke venninene mine så da gjorde jeg heller ikke det. Begynte å bruke litt forskjellige typer stoff,som førte til at vennene mine slutta å ta kontakt,men hadde jo hannes venner! Å tenkte vel at jeg ikke trengte dem.
gadd heller ikke jobbe,hadde bare HAN i hodet mitt.. fikk nøkkler til leiligheten hans og bodde der når han var borte på jobb(fiskebåt) han koste seg med ganske mange jenter samtidig som meg,inkludert exen.tol han 5 ganger på fersken på fester,men tilgide han. Jeg var aldrig sur,sint,mistenksom eller masete på han,smilte dagen lang.
Det gikk 1 og halvt år, så fant han seg ei ny 18åring,jeg var knust og sto alene igjenn,jeg og hunden min, ingen venner å gå til,foruten dem som brukte litt forskjellig..

Gikk kort tid før en sikkelig orntlig mann på 26 ble stormforelsket i meg,så jeg bet meg fast der. Han hjalp meg ut av rusbruket,og var ved min side hele tiden,han elsket meg.. Men jeg kunne ikke være venn med de folkene vis vi skulle være sammen,så jeg kutta dem helt ut! Han var ekstremt utadvent og sosial person,og ønsket å ha meg med når han drog på besøk til venner. Så etter ett halvt år fortalte han meg at dem ikke likte meg,. Okei da skulle ihvertfall ikke jeg klenge meg på så jeg begynte å være hjemme istedet ilag med vofsen min,kunne jo prate med henne jeg.

Da begynte det virkelige helvette for meg!! Jeg begynte å få mer og mer problemer,og taklet ikke møte folk,se dem i øynene,viste ikke va jeg skulle prate om eller svare,jeg rødmet osv..Ble gravid,og han var oppe i skyene,og han kom med at han ønsket ihvertfall 5unger med meg..

HAN kjøpte hus,bil og campingvogn til oss.. Men jeg hadde problemer,store problemer. Ble mer og mer sur,vart sint om det kom besøk,gikk enten i dusjen,for ut,gikk i seng eller satt meg på kjøkkenet,når døren gikk opp,så folk sluttet og komme. Det ble krangling,og han fikk fortalt at alle snakket om meg,å det var ikke fine ting,og det han mente om meg fikk han virkelig fortlat også,spesielt i fylla--
(korr teit,dom,14tis,unormal osv)
Og det fortsatte etter vi fikk en sønn,som var født med en feil som gjorde slik at han hadde 7operasjoner i vente,første oprasjonen hannes 4mnd og siste 18år ca..
Da begynte selvmordstankene og komme for fult,jeg sov så fort jeg fikk sjansen,og var for sliten til og gjøre husarbeid,sint,fikk spiseforstyrrelser,angst for å gå ut,handle,tlfon.meldinger,slutta åpne brev ov...

Etter 1år med bare å se i veggen,og passet min sønn,og forgudet min hund,har jeg ikke møtt ett menneske utenom familie,og de FÅ som kom innom,ingen som har sendt mlding eller ringt om hvordan det går,bare familien.. Har foresten liten familie,han og!!
Så ble min kjære hund påkjørt og døde,trodde jeg skulle dø av sorg,skrek seriøst mange ganger om dagen i ett halvt år,savnet jo min eneste venn,sluttet helt å ta tlfonen når familie ringte,låste døren,og vart helt rar..

Har måttet prioritert penger jeg har fått på regninger til hus,bil,og strøm så har klart til nå og fått 160tusen i gjeld!! kjøpt mye jeg ikke har råd til,+ studielån,for ei nett skole jeg aldrig klarte å starte opp med.
det hjelper liksom å handle når man er nedfor!!

Det gikk 2mnd så gjorde typen det slutt,jeg sto der 22år mamma uten hund,venner,jobb,penger,tak over hodet,bil. Da klikka det helt for meg,ble innlakt på psykriatrisk sykehus,etter en mnd der skulle jeg skrive meg ut,men de mente jeg var psykotisk som jeg IKKE var,så jeg ble lakt inn på tvag,isolat..
Pakka i masse medisin 9 tabeletta om dag!! Hallo liksom,jeg tengte jo ikke den medisinen! kjente jeg begynte å bli gal,leita kver dag etter rømmningsvei,men alt var heilt sykt der,Det var ikke puter der,bilder på veggene,speil,og slike ting man kunne ta sitt eget liv med,tilomed plastglass,sveisa igjenn vinduer og masse masse GALE folk der,dørene var det 2 lås på,ingen internett,og man måtte stå opp kl 7.


fikk ikke sove nå fort heller,fordet om jeg var max medisinert på alt mulig,var så tynn madrass at du kjente plankene igjennom,spesielt så tynn jeg var blitt(bein mot planke liksom)å den knirka veldig,kan lov deg det va jævlig... å dem holdt meg der først 10dager så 7 dager til før de endelig fant ut at det var bipolar jeg hadde og ikke pshykose.. fikk ei unskyldnig når jeg for da og det var jo bra da!!

Kom hjem i september,og han ønsket at vi skulle prøve på nytt,for jeg virket mye bedre,så jeg skulle få til 1 februar2009 å være kjæreste med han,men rett ut da vis jeg ikke var blitt frisk. Men vi har det apsolutt ikke bra,han snakker veldig stygt til meg,skulle aldri møtt meg,dom,teit,ubrukelig,fette lei av meg,og skal fortelle hele tiden korr lite folk lika meg,ikke nå smart så må ha fulgt med andre ting på barneskolen osv... Har vert skikkelig hus mor,etter jeg kom ut,laga mat,rydda,vaska og passa sønnen vårres..
Å jeg klarte og holde meg rolig,og gå og gråter for meg selv.
psykologen har vert til liten nytte for meg,og tørr ikke møte opp der mer..

helt til nå januar begynte,er begynt og klikke mer og mer er så lei av å høre bare dritt om meg,gjøre og si ting,krangle,si korr teit han e,og korr eg hata han,som eg virkelig ikke gjør,han og sønnen min e bokstavelig det einaste eg har,og elsker han..
Så nå sitter jeg her og får ikke sove,er helt ødelakt av bekymring for at han skal kaste meg ut,tror han har glemt fristen for den er jo på overtid.. vet ikke va jeg skal gjøre,ønsker bare og dø. Det har nå gått 6år siden jeg hadde en orntlig vennine,noen og snakke til,mista alt.. Er for syk til og tørr og finne en venn,men trenger vel det sårt.

Va gjør man liksom da?

--Fra trist 23åring som har det lite bra i livet,og veldig ensom--
Avatar

Re: Min lille historie!!

feb 22 2009 - 21:39
Dette var en veldig trist historie og jeg føler veldig med deg.
Hvis du er bipolar burde du kanskje vurdere å fortsette hos
psykologen?Evt få en ny hvis du ikke kan snakke
med den du har nå. Kjæresten din høres ikke særlig støttende
ut. Personlig mener jeg at man ikke skal være sammen med
en som bare gjør en ondt, men skjønner at det er en vanskelig
situasjon siden du ikke har noe annet sted å bo.
Er det ingen i familien din som kan hjelpe deg?
Håper alt går bra med deg!
Til forsiden