Har litt problemer med å bli kjent med folk, og er redd for å være en plage og i veien.
Er nok noe innesluttet, og har til vane å overtenke ting, og krisemaksimere.
Ser ikke bort ifra det er noen bøyde sosiale antenner, udugelig på smalltalk.
Myers-Briggs: INTJ https://www.16personalities.com/intj-personality
Har stort sett alltid følt jeg ikke har vært god nok, dårlig selvbilde og selvtillitt.

Det har resultert i at jeg har endt opp med å sitte alene istedet for å strekke ut en hånd.
Når jeg i tillegg tok valget med å grave meg ned foran dataskjermen, har jeg endt opp med få venner, og få som har involvert meg i ting.

Per dags dato er jeg heldig om jeg har en sosial interaksjon med venner en gang i måneden.

Etter å ha åpnet meg helt i et forhold for rundt 10 år siden, for å bli dumpet uten noen form for forklaring,
var jeg psykisk langt nede.
Dette skjedde samtidig som jeg slet veldig på jobb, problematisk å komme meg til fra, og på jobb slet jeg
med å føle meg ubrukelig da jeg følte jeg ikke hadde noen å henvende meg til når jeg sto fast i arbeidsoppgaver.
Bosituasjonen var ikke mye bedre, jeg delte leilighet med en som drev med ulovlige stoffer, kjøp/salg av ting jeg
mistente som tyvegods, hadde kamerater over som kunne minne om noen fra gjengmiljøer, og jeg var låst her av boligleiekontrakt.
Å ligge i naborommet til denne personen og høre på når han og kjæresten holt på ble for mye for meg, og jeg havnet mentalt helt på bunnen.
Etter å havne på samme fest med hun som nettopp hadde gjort det slutt med meg, drakk jeg meg dritings samme kvelden, og forsøkte å ta livet av meg. Har ingen anelse om hvordan jeg overlevde.
Tilbake til hverdagen var jeg sjeldnere og sjeldnere på jobb.
Hadde et tilfelle hvor jeg svelgte haugevis med piller, og endte opp med å bli slått ut i noen dager.
Arbeidsgiver tok til slutt kontakt med foreldrene mine, og jeg flyttet hjem der.
Unnskyldte det hele ovenfor dem meg mageproblemer grunnet stress over boforhold.

Gikk sakte men sikker rett vei, men det har etter dette vært veldig vanskelig for meg å i det hele tenke på noen form for forhold.

Flyttet for meg selv, og har igjen begynnt å kjenne på følelsen av ensomhet og tristhet.

Følelsen av forelskelse har dukket opp, men jeg har igjen overtenkt, for så å greie å kvele følelsen.
Om noen har vist interesse for meg, har jeg trukket meg unna, om jeg i det hele har fått det med meg.
Tankegangen har stort sett gått i at jeg føler meg ubrukelig, stygg, og ikke har noe annet enn problemer og laster å bidra med.

Har de siste årene gitt opp livet foran datamaskinen, nådd idealvekten, begynnt å trene og komt meg i grei form.
Dette har gitt en enorm boost på det meste, men ensomheten kommer snikendes tidvis allikevel.

Har igjen begynnt å føle på forelskelsen, men tankegangen har begynnt som vanlig.
Da hun virker å samtidig være interessert i meg, har jeg allikevel greid å tvinge meg selv til å ikke trekke meg unna.
Da jeg stort sett er mye alene, greier jeg derimot overhode ikke å se om det bare er et vanlig vennskap hun er ute etter eller ikke, og jeg er livredd for å eventuellt forsøke å ta et skritt videre og risikere å ødelegge det vi allerede har.


Skulle bare ønske av og til at det gikk an å slutte å tenke så mye.

Gratulerer med livstilsendringene du har gjennomført, det høres ut som det hjalp veldig. Har selv veldig godt av å trene.

Jeg vet ikke om du er ute etter kommentarer eller om du bare trengte å få det ut, som du sier. Men dersom du ikke tar et skritt videre med venninnen din fordi du frykter å bli avvist eller ende opp mer ensom tilslutt, så vil jeg si at selv om det går galt så har du mange muligheter nå som du ikke sitter for mye på PCen og har kommet deg i form og det er i tillegg en mulighet for at du mister venninnen din hvis du ikke gjør det.. siden hun virker interessert i deg.

Beste ønsker

En ting til: Jeg er selvfølgelig ikke i stand til å vurdere din situasjon siden jeg ikke kjenner deg eller venninnen din, men selv om du har misforstått så er det ikke sikkert at det vil ødelegge vennskapet deres.

Takk som deler. Å bli dumpet med en gang du åpnet deg må gjøre utrolig vondt