Det er en stor byrde som henger på skuldrene. En ond ting som spiser deg opp innvendig.. Ordet Ensomhet gjør noe med hele deg. Følelsen av å føle seg så bitte liten i en så stor verden, ja man kan jo og si . Nei men du kan jo ikke være ensom. Du har jo barn 50% av tiden. Jo det går ann . Man har behov for voksen kontakt, forståelse for det man går igjenom få utryggheten litt på avstand og kjenne at man faktisk lever og man ikke er så liten og ubetydelig uten venner og familie rundt seg. En smule felleskap, en god klem, et lite håp om at det psykiske en dag vil la kroppen få ro...

Jeg ser du kan mye om ensomhet. Jeg er helt enig med deg. For noen kan ensomhet være for tung, men å ha noen som bryr seg om deg, som løfter deg opp, litt etter litt, kan få deg til å se styrken i deg selv. Den psykiske helsen har alle og det er ikke noe man kan endre på, men å få hjelp og støtte til å sortere tankene selv, kan gjøre at hjernen skjønner at tankene blir til noe bedre og man greier å kontrollere tankene etterhvert. Ensomheten kan man forandre på til noe bedre.
Vi lever i en skikkelig vanskelig verden nå, men at noen opplever det samme som oss, kan gjøre at vi skjønner at vi ikke er de eneste i denne verden som faktisk opplever dette.