Jo mer jeg lengter
Jo mer hater jeg denne lengselen
Jo mer jeg kjenner på disse driftene og behovene
Jo mer hater jeg dem
Seksualitet ass
Jeg vemmes!
Jeg føler meg som en freak
Som ett ødelagt menneske
Jeg vet ikke hvordan jeg skal reparere meg selv, har ikke peiling
Måten jeg ble behandlet på av min x-kjæreste var så drøyt, så ødeleggende, nedverdigende og nedbrytende
Jeg mistet all selvrespekt og verdighet
Ett forhold som nesten kostet meg livet
Jeg har ikke vært intim med en kvinne på om lag 17 år
Kanskje kommer jeg aldri til å inngå en nær relasjon med kvinne igjen, kanskje kommer jeg aldri til å få meg en ny kjæreste, kanskje kommer jeg aldri til å være intim med en kvinne igjen
Jeg er i min beste alder og har det så jævlig som jeg har det
Så jeg skal lide mesteparten av mitt liv da?
Lide som ung og lide som gammel?
Det finner jeg meg ikke i
Livet, virkelig en «gave»

Jeg har opplevd en del som minner om det du skriver og forstår litt av hvordan du har det. Noen ganger har jeg bare lyst til å gi opp, men klorer meg fast på bare f...

Det var leit å høre
Men bra du klorer deg fast
Jeg gjør det samme
Håper du har en ålreit kveld

Jeg hater min diagnose
Jeg har ikke fått til en dritt så langt i dette nedverdigende og forkastelige livet og har ingen indisier på at jeg skal klare noe i fremtiden heller
Jeg får ikke til å ta en dusj en gang
Livet er fundamentalt umoralsk

Jeg hater sykdommen min
Jeg har kun vært grei og snill hele føkkings livet
Og dette er takken jeg får fra livet selv?
Sier seg selv at denne eksistensen er umoralsk så det holder
Jeg gruer meg allerede til i kveld, til i natt, til tomheten og ensomheten
Jeg er usikker på hvor lenge jeg klarer å leve slik
Jeg har selvmordstanker og jeg hater seksualiteten min
Vemmelig

Takk for svar Enydagtruer og Kvinnei40åra!

Til Enydagtruer:
Vi har vell alle våre kamper i livet, ulike ting vi sliter med. Hmm ja sant, takk for at du sier det, jeg vet ikke hvorfor jeg har så sterke negative følelser ovenfor min egen kropp og seksualitet, jeg skulle ønske jeg klarte å se på seksualitet som noe fint! Men jeg føler det er så mange problemer knyttet opp mot det.

Det er heldigvis ikke fysiske begrensninger som hemmer meg, men en sperre oppi hodet, jeg forstår ingenting av det, mulig det er depresjon også, jeg er usikker på hvordan depresjon utarter seg egentlig, og vil være litt forsiktig med å bruke det begrepet om min egen situasjon, men jeg føler meg jo ofte deprimert/ulykkelig.

Til Kvinnei40åra:
Jeg kunne gjort det, men jeg er så redd for alt mulig, jeg er dessverre litt traumatisert gjennom telefon fra tidligere forhold, men det er kanskje bedre å snakke med noen over telefon i enkelte tilfeller enn å skrive på forum, jeg vet ikke. Vet du hvilke personer som svarer på mental helse og Kirkens SOS sine telefoner? Jeg mener hvilken utdanning de har? De er kanskje ikke psykologer? Jeg går nesten utifra at de har taushetsplikt, men det kan jeg jo eventuelt spørre om.

Hmm ja sant.
Skal prøve :-)
Takk for svar fra dere begge! ^^

Jeg skriver ofte i affekt og for å ventilere meg.

Håper dere begge har en fin kveld!

Jeg lider. Sorgen over ett ødelagt liv og en ødelagt helse er bunnløs. Sorg over å ha blitt ofret av det norske folk for klassesamfunnet og det kapitalistiske system, ofret av mine såkalte medmennesker. Jeg har aldri betydd en dritt for dette «samfunnet.» Sorg over en talentløs personlighet, beviset på det er at jeg ikke har oppnådd noen verdens ting i hele mitt liv, ikke en dritt så langt. De aller aller fleste har i det minste oppnådd noe har jeg inntrykk av, jeg har ikke oppnådd en dritt. Jeg hadde ambisjoner i livet, om å drive med musikk, film, billedkunst, ting jeg hevder jeg er flink til, men nå sitter jeg med følelsen av at jeg ikke er flink til noen verdens ting. Jeg har prøvd, men har ikke lyktes, grunnen til det må jo være at jeg er talentløs? Det er som om livet jobber i mot meg. Nå er jeg knekt og alkoholisert. På bunnen av livet. Livet vil ikke at jeg skal lykkes med noe, livet ønsker bare å tråkke på meg, livet ønsker bare å kvitte seg med meg, fordi jeg er svak, slik er denne onde, brutale, nådeløse og umoralske verden som vi mennesker velger å sende liv inn i! Fullstendig uforståelig i mine øyne. Jeg skulle aldri ha blitt født. Jeg har ikke bedt om livet, jeg er her mot min vilje! Døden vil komme som en befrielse, den dagen jeg endelig får forlate dette helvete av en tilværelse. Livet er ikke verdt en dritt, det er søppel, alt for mye smerte og lidelse til å være noe som er bra!

Jeg er for ødelagt til å finne meg en ny partner. Min x-kjæreste klarte virkelig å ødelegge meg. Jeg vemmes over det faktum at jeg var sammen med henne. Hvis hun klarer å oppnå noe av det jeg ikke klarer å oppnå, så vet jeg ikke om jeg klarer å leve lenger, jeg kan ikke være under henne, da vil jeg heller dø.

Takk for fint svar igjen Kvinnei40åra!

Jeg har bursdag snart og gruer meg til det. Det er sant, det viktigste er hvordan vi er som mennesker/medmennesker! Allikevel skulle jeg ønske at jeg hadde noe jeg kunne pekt på å sagt; dette har jeg fått til! Dette har jeg skapt! Ett produkt jeg kunne vært stolt av!

Nederlagene og skuffelsene i livet har rett og slett vært for mange, i skole, yrkeslivet, kjærlighetslivet og ellers.

Det var en gang jeg skulle introdusere ett film-manus jeg hadde skrevet for en jury, som skulle vurdere om manuset skulle få økonomisk støtte til å bli realisert! Jeg fikk kalde føtter og stakk fra hele opplegget, satte meg på nærmeste pub og styrtet to halvlitere med øl, satt der å gråt for meg selv innerst i lokalet, midt på lyse dagen. Det var så jævlig at jeg sviktet meg selv på den måten. At jeg skulle være så svak, ha så liten tro på meg selv. Dette er mange år siden.

Det viktigste er hvordan vi er som mennesker/medmennesker, jeg er absolutt helt enig i det, men allikevel så handler omtrent alt i dette samfunnet om å oppnå ting føler jeg, helt fra vi er små blir vi indoktrinert med at meningen med livet er å oppnå ting! Alt i fra å få bra karakterer på skolen, utdanne seg videre, gjøre det bra i idrett, til å få seg en god jobb, hus, kjæreste, egen familie osv. På toppen av dette så skal man helst være artist, ha gidd ut en bok, og se sånn og sånn ut, være veltrent og velfungerende, dette er vell bare noe av det man må være i dag for å være vellykket som menneske sikkert. Jeg tenker samtidig at det er viktig at vi har noe å streve etter, mål å jobbe imot, ellers ville kanskje alt stått på stedet hvil sikkert.

Klarer man seg ikke i skolen ja så blir man bare kastet ut i ett beinhardt yrkesliv, hvor de samme grunnene for at man ikke fikset skolen blir de samme grunnene til at man ikke fikser yrkeslivet, så blir man alvorlig psykisk syk på grunn av det, på grunn av alt stresset og presset og havner utenfor i samfunnet, får livet og helsa si ødelagt.

Det er helt utrolig, at jeg har gått så mange år på skole og prøvd mitt aller aller beste både i skolen og i yrkeslivet kun for å bli til ingenting. Helt utrolig at det går an, at det er mulig, men, samfunnet har ikke bruk for alle, det er min personlige oppfatning og erfaring. Det hadde i hvert fall ikke bruk for meg når alt kom til stykket, konkurransen var viktigere enn meg. Under dette systemet så blir menneskene gjort til problemet!

Ikke rart mange unge mennesker sliter i dag, når de hele tiden må streve for å bli noe annet enn det de er og samtidig blir fortalt at de er bra nok som de er! Jeg var i hvert fall aldri bra nok som jeg var, hverken for skolen eller for yrkeslivet! Jeg var kun god nok til å tråkkes på, utnyttes og settes til side.

Jeg legger også skylden på min foreldregenerasjon som jeg mener har sviktet, for at livet mitt ble slik det ble, min foreldregenerasjon som har vært med å skapt dette beinharde og ekskluderende konkurransesamfunnet, slik jeg ser det.

Takk for at du sier det! :-) Det var fint å høre. Bare så synd at egenskaper som empati ikke betyr noe i skole og yrkesliv så lenge man er for saktegående! Det er slik jeg føler det.

Det er sant, du har ett poeng! Igjen, det er hvordan vi er som mennesker og medmennesker som betyr mest føler jeg!

Det er sant som du sier!
Takk for at du sier det!

Takk for at du bryr deg Kvinnei40åra, du virker til å være ei bra dame som også bryr deg om andre!

Ja sant, alle disse sosiale mediene, jeg tror ikke det er så bra. Hvis man setter ting under lupen så finner man alltid noe feil, med alt. Livet og verden er full av feil og mangler, ting som langt ifra er perfekt. Jeg tror at det å hige etter det perfekte er en blindgate, da tror jeg man fort får problemer. Jeg tror mange unge i dag rett og slett sliter på grunn av sosiale medier, men jeg har egentlig ikke peiling.

Helt enig med deg der!

Hvor kommer denne sorg-følelsen min ifra? Jeg føler jeg har mistet meg selv. Finner ikke mot eller styrke til å kjempe videre for musikken min og det kreative i meg, det føles ut som noe i meg har dødt! Det føles ut som at all selvtillit er borte, at selvbildet mitt er knust! Jeg har bare lyst til å sitte å røyke og drikke. Hva er galt med meg? Hvorfor er jeg så selvdestruktiv? Straffer jeg meg selv? Hva er det jeg i så fall straffer meg selv for? Er det på grunn av all motgangen og alle nederlagene jeg har hatt i livet? Er det på grunn av det forrige forholdet mitt, hvor jeg lot meg manipulere, utnytte, nedverdige og tråkke på? Jeg føler jeg ble frarøvet all selvrespekt og verdighet rundt denne tiden og jeg klandrer også dette samfunnet og dette systemet for det, min foreldregenerasjon og mine medmennesker. Jeg tror ikke jeg har hatt respekt for meg selv siden den gang. Jeg føler også at jeg selv også har skyld i dette!

Kanskje vil det bli bedre med tiden, selv om jeg er usikker på hvordan! Det føles nesten ut som at jeg står med spaden i hånden og graver graven til mine kreative evner. Huff.

Jeg skal prøve å ikke tenke på dette i kveld, jeg skal prøve å avlede fokus med en serie.

Håper du også har hatt en fin kveld, og ønsker deg en god natt! :-) Jeg setter stor pris på svarene i fra deg skal du vite! B-)

Neste uke skal jeg ta meg på tak og dra på treffstedet! :-) Jeg må rett og slett ta litt tak i dette livet mitt nå, ellers blir det bare mer av det samme, og det vet jeg innerst inne at jeg ikke har noe godt av! Takk for at du bryr deg Kvinnei40åra! :-)

Jeg har alltid vært en kreativ person, særlig musikalsk. Det siste året har jeg gått i en ørken uten en dråpe inspirasjon eller ork. Jævlig trist…

Ett skritt av gangen er viktig tror jeg! I hvert fall for meg. Mestringsfølelse er kjempeviktig!

:-)

Det var trist å høre Lille Store Bjørn, men håper inspirasjon og ork kommer tilbake! Til oss begge! Hvilket instrument spiller du hvis du spiller noe?

Ønsker dere begge en fin kveld! B-)

Ta kontakt med meg, musicman. Du dømmer deg selv altfor, altfor strengt. Jeg har sendt seg venneforespørsel. Du er mye bedre enn du selv tror.

Du skrev noe om at du var kreativ selv (tror jeg) Kvinnei40åra? Kan jeg spørre hva du liker å være kreativ med? :-) Det er vell dessverre slik at hvis man er deprimert så forsvinner ofte lysten til det meste tror jeg. Jeg har mistet lysten, motet, selvtilliten, selvbildet og driven fullstendig føles det ut som! Jeg har jo brukt musikken og låtskrivingen som terapi i mange år, hender jeg drømmer sanger, men når jeg våkner så er de borte.

Tusen takk bergensmann, takk for at du sier det, jeg har godtatt din venneforespørsel og sendt deg melding! B-)

Send meg gjerne en venneforespørsel du også Kvinnei40åra B-) Om du ønsker. Jeg klarer ikke å finne ut av hvordan jeg gjør det på mobilen.

Jeg drømte om ei flott dame jeg vet om, som jeg i drømmen møtte på en festival mens jeg var på besøk til min bestefar på hans hytte, festivalen må ha vært like ved. Hun flørta med meg og la an på meg noe voldsomt, hun spiste en stein som lå nede i vannskorpa. Ved dette tidspunktet ante jeg ikke at det var en drøm, noe jeg burde?

Hun hadde ingen plass å overdratte denne kvelden og var opprørt over dette og hun spurte meg med sine dådyrøyne om hun kunne få bli med meg hjem og sove hos meg!? Det ville jeg jo gjerne så klart! Ikke hver dag ei flott dame legger an på meg liksom, om det noen gang har hendt!

Jeg var usikker fordi jeg overnattet jo hos min bestefar på hans hytte med andre familiemedlemmer til stede, og jeg hadde kanskje håpet på litt rulling i høyet, kremt host, med denne skjønne kvinnen? Jeg beroliget henne og sa at jeg skulle finne ut av dette kvikt og vi skilte lag.

Nå pønsket jeg fælt på hva jeg skulle gjøre, jeg ville jo veldig gjerne tilbringe natten sammen med denne flotte dama, men det ble kanskje i flaueste laget på hytta til min bestefar med resten av mine familiemedlemmer til stedet? I hvert fall hvis vi skulle rulle litt i høyet, kremt host. Selv om min bestefar hørte dårlig, så gjorde ikke resten av familiemedlemmene det!

Så husker jeg ikke så godt hva som skjedde, men jeg tror jeg fant ut av det, at vi kunne ta toget hjem til der jeg bodde i stedet, for det gikk vist ett tog om ikke lenge. Da jeg fant henne igjen og fortalte henne at vi kunne ta toget hjem til meg, så viste hun plutselig ingen interesse for meg lenger, avviste meg rett og slett! Men hvorfor? Ville hun ikke overnatte hjemme hos meg? Ble det for langt unna i og med at vi måtte ta tog? Eller ville hun egentlig overnatte i hytta til min bestefar? Nå burde jeg i hvert fall ha skjønt at dette var en drøm, burde jeg ikke?

Jeg ble skikkelig såra men prøvde å gi f oppi henne, jeg gikk til flere kiosker på ett stort kjøpesenter som lå i nærheten, for å kjøpe sigaretter, men ingen hadde merket jeg ville ha, jeg stusset veldig over dette, det var da merkelig!

Uansett, jeg klarte å finne en kiosk til slutt som hadde de sigarettene som jeg villa ha, sa de, han fyren måtte inn på bakrommet for å hente, og kom ut igjen med en rar gull-forgylt liten eske. Jeg tenkte; jøss det var en rar innpakning, må være noe nytt det her da! Også her burde jeg ha skjønt at dette var en drøm. Da jeg hadde betalt og gikk ut av kiosken og ut på gaten og åpnet pakken, da så jeg hva jeg hadde fått, hva som var i esken; frø! Tobakksplante-frø! Jeg hadde blitt lurt! I det minste så hadde han fyren misforstått meg! Når jeg gikk tilbake for å klage, ja så var ikke kiosken der lenger, poff, forsvunnet.

Så, det var drømmen, da våknet jeg. Noen som har lyst til å tyde denne drømmen for meg? :-p Jeg våknet nå nettopp med en dårlig følelse i meg, som om jeg hadde blitt lurt på ordentlig! Men det var jo bare en drøm! Lurt av hun dama og han fyren i kiosken, i drømmen! Jeg våknet og var trist, trist fordi jeg følte meg lurt, selv om det bare vare en drøm.

Det er sant, jeg tror vi kan drømme mye som vi er redd for i det virkelige liv! Er ikke bestandig mine drømmer heller henger sammen skal sies, jeg drømmer ting som er mye rarere enn den drømmen der! :-p

Ja sant, jeg kan ikke hevde at jeg forstår meg på kvinner egentlig, for meg er de ganske så mystiske :-p

Ja sant! Det har hendt meg i hvert fall :-p
Ja sant, mye følelser i drømmer egentlig!

Skjønner, ønsker deg en fin kveld :-)

For andre så betyr det ikke noe at jeg ikke har oppnådd noe i løpet av livet, men for meg betyr det enormt mye! Jeg vil også få til ting! Jeg har som sagt ikke oppnådd noen verdens ting i løpet av livet mitt slik jeg ser det.

Jeg har drømmer og ambisjoner, i hvert fall så hadde jeg det, nå føles det bare ut som at alt er i ferd med å dø. Som om sjela mi allerede er død, den bare venter på at kroppen skal følge etter.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gripe an dette, ønsket om å oppnå noe kommer til å være med meg hele livet det vet jeg! Og dette kommer ikke til å bli bedre, det kommer bare til å bli verre og verre ettersom årene går.

Å gi opp ønsket om å oppnå noe, å gi opp å følge mine ambisjoner og drømmer, er det samme som å gi opp selve livet for meg. Nå er jeg i tvil om hva som er best, følge drømmene eller bare gi opp.

Jeg føler hjernen min og helsa mi svikter meg, jeg føler jeg svikter meg selv. At jeg ødelegger mitt eget liv, men er usikker på om det er denne sykdommen fra helvete som har skyld i det eller om det bare er meg.

Noe i meg er ødelagt for godt føles det ut som! Dette samfunnet og dette sinnsyke systemet tok knekken på meg, gjorde meg alvorlig psykisks syk, ga meg denne onde sykdommen. Så hjertelig takk til det norske folk, som ofret meg for systemet og rikingene på toppen, for kapitalismen!

Jeg trodde jeg hadde talent innen musikk, men nå er jeg veldig i tvil, jeg er flink til å skrive låter, eller var flink til å skrive låter, la mange år med innsats ned i dette, det ble en form for terapi! Så viser det seg at det er gjennomføringsevnen som skal stoppe alt for meg, fra å oppnå noen verdens ting. Dessuten er jeg ikke noen artist-type heller på grunn av min personlighet føler jeg. Mange gode låter som verden ikke får høre bare fordi jeg er så talentløs i forhold til å gjennomføre ting. Jeg vet ikke, alt har bare stoppet opp for meg! Føler jeg har en gigantisk sperre oppi hodet!

Syns jeg ser, hver eneste dag, unge mennesker på P3 som får ett slags lite gjennombrudd med sin musikk. Jeg har ikke selvtillit eller selvbilde til å drive med dette, i hvert fall ikke nå! Det er selvbildet og selvtilliten jeg må jobbe med og bygge opp først føler jeg! Jeg har mistet fullstendig driven og pågangsmotet, føler meg egentlig ganske så fortapt til tider, føler jeg har mistet meg selv og at jeg har ingenting å leve for lenger, når jeg har det som verst!

Jeg bærer på en stor sorg over at samfunnet tok så lett på mitt liv, som om jeg egentlig ikke betydde særlig mye. Konkurransen betyr mer enn menneskene i dette samfunnet, profitten til de rike betyr mer enn menneskeverdet.

Jeg får se, lufta har bare gått ut av ballongen hos meg for en god stund tilbake. Men jeg tenker å dra til treffstedet i uka som kommer! Håper det kan gjøre meg godt!

Takk for at du bryr deg Kvinnei40åra! Håper du har en fin kveld i kveld

Det er sant som du sier. Vi hører stort sett bare om noen få som bryter igjennom og gjør suksess med det de gjør!

Det er veldig synd at det er slik :-(

Hmm ja sant. Jo, jeg føler meg jo ganske middelmådig, jeg har litt komplekser i forhold til det, jeg vet ikke hvor det kommer fra.

:-)

Så sant som det er sagt! B-)

Tusen takk for det Kvinnei40åra, fint å snakke med deg, håper du får en god natts søvn! :-) Skal legge meg jeg også snart!

Det er sant

Hei :-) Jeg har ikke mottatt noen venneforespørsel av deg, prøve å sende på nytt?

De gangene jeg får til noe kreativt glemmer jeg mesteparten av dritten jeg står i. Målet mitt er å komme tilbake til den jeg var for mange år siden, før alt skar seg.
Får du til noe, bare bittelitt, musicman? I så fall er mitt råd å «tvinge» deg selv (i mangel på et bedre uttrykk) til å være stolt av det du har fått til, uavhengig av hva andre måtte mene om det.
Gjør det bare for din egen skyld, resultatet er ikke viktig, men prosessen er. Det er en veldig god følelse de gangene jeg får det til, og innerst inne vet jeg at det vil skje igjen men hvor lang tid det tar kan jeg ikke kan kontrollere.
Håper dette kan være til inspirasjon :-)

Bjørn

Tusen takk for svar: Lille Store Bjørn :-)
Leit å høre at det skar seg for deg! Det gjorde det for meg også. Håper du når målet ditt med tiden! B-)

Ja sant! Musikk er som terapi føler jeg, i hvert fall for meg. Ja litt samme her egentlig, jeg skulle ønske jeg kunne skru tilbake tida og gjøre om på en del ting. Men hvis jeg hadde gjort det så hadde jeg ikke skrevet de låtene jeg nå har skrevet! Som jeg egentlig er ganske så fornøyd med!

Jeg skal prøve, tvinge meg selv som du sier, jeg måtte gjøre det sist gang jeg hadde en god kreativ periode!

Du har nok rett i det, jeg bare er så opphengt på dette med resultater! Jeg syns det er så trist at såpass gode låter som jeg har skrevet ikke skal få bli hørt av andre mennesker enn meg selv!

Det viktigste føler jeg er at man har glede av det selv, det man driver med, resultat eller ikke. Så som du sier; prosessen er viktigst! :-)

Takk for svar Bjørn, det var til inspirasjon! :-)

Jeg blir mer og mer nysgjerrig på låtene du har laget. Ligger de på nettet noe sted?

Det var gøy å høre :-) Har ikke fått lagt ut noen låter på nett enda dessverre. Men har noen få låter som jeg har spilt inn som jeg tenker å få lagt ut på YouTube, kanskje :-p

Hva driver du med av musikk da? :-)

Kan anbefale distributøren Distrokid dersom du vil ha musikken din på de kommersielle plattformene. Les uansett godt gjennom betingelsene før du inngår en distribusjonsavtale.

Den siste tida har det blitt særere og særere musikk. Har vel noe med funksjonsevnen å gjøre…

Takk for svar Frikar-1, skal Google :-)

Til Lille Store Bjørn: Sær musikk er bra det også! :-) Jeg liker godt noe som er sært. Hva er den særeste musikken du vet om da? For meg må det kanskje bli noe av Captain Beefheart hehe. Liker veldig godt albumet «Doc at the radar station»!

Kapteinen laget mye interessant.
Jeg hørte mye Residents før i tida, sært nok det :-D
Kraftwerk har jeg alltid hatt som favoritt, Portishead, Wire, Magazine, Associates fra England. Severed Heads er ganske sært. Amerikanske Chrome og MX-80 Sound osv.

Hæhæ ja, Kaptein’n er rå! ^^
Kun hørt Portishead av de banda du nevner der! Portishead er bra! Skal Google de andre banda! :-) Ett album jeg syns er bra er «Naked City» av John Zorn! Ikke så sært kanskje men litt! :-p

Hei Musicman. Jeg er ny på dette forumet. Har lest gjennom det du har skrevet. Og kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Jeg syns du skriver veldig godt. Kanskje du kan vurdere å skrive en bok. Jeg tenker ikke på krim, eller Fantasy - men en dypt personlig bok. Om livet ditt. Min favorittbok er "Sult" av Hamsun. Jeg føler du har noe av den samme driven, og språket, og det at du er dønn ærlig. Og selvutleverende. I dag kan man jo gi ut bøker selv. Via Apple iBooks eller Amazon Kindle. Jeg ville kjøpt boken din sporenstreks. Det finnes mange der ute, som venter på en slik bok. Ta vare på deg selv. Ikke vær så streng mot deg selv. Vær glad for at du er du :-)

Så hyggelig med fint svar fra deg John Westbye! :-) Komplementene dine taes hjerteligst imot! ^^ Det er utrolig hva slike komplementer/fine ord gjør for selvtilliten og selvbildet! :-) Så takk skal du ha for at du sier disse fine tingene!

Jeg har lest «Sult» selv og syns den var en veldig fengende bok!

Jeg driver for tiden å skriver musikk/låter da det er det jeg har viet mye av tiden min til de siste årene. Men en bok, tja, kanskje! :-) Trenger ikke å være så tykk!

Kanskje tiden er moden for å skrive litt om hvordan jeg betrakter saker og ting i denne verden, i dette samfunnet, jeg prøver å gjøre det gjennom låtene jeg skriver! Jeg prøver å holde meg oppdatert og følge med i tiden og realitets-orientere meg! Ikke så enkelt bestandig å navigere gjennom denne komplekse virkeligheten vi lever i føler jeg.

Jeg håper låtene mine en dag skal kunne være med å gjøre verden til ett bedre og mer opplyst sted å være for å si det litt pretensiøst.

Takk for det! :-) Jeg (tror) jeg har blitt litt rausere med meg selv den siste tiden. Du med! :-)