Jeg er så sliten av å føle meg så ensom. Jeg blir alltid det andre valget og sett ikke på som noen folk bryr seg særlig om. Jeg er så lei og på grunn av det blir jeg og lett tilknyttet til noen, men jeg viser ikke det synlig. Men dypt inne blir je gopphengt men skjuler det bra. Det er en ond sirkel. Men folk er så onde og. Jeg er ikke mest uskyldige mennesket men noen ganger folk bare kjører på meg og sier de verste tingene. Jeg har to venner sim har gjort narr av kroppen min, vært urettferdig og sjenerlt masse dritt. Og jeg innser ikke at det er kjempe feil gjort av dem før det er for seint. Jeg er et så lett offer. Jeg vil ikke bli behandla som et dukke som blir bare slengt til side når det blir nokk lekt med. Det gjør meg gal, jeg blir redd for å miste hvem som helst. Jeg føler meg så ustabil av det jeg sitter og hyller i flere timer og etterpå er jeg bare full av ingen følser. Sånn ser det ut for meg. Jeg er så sliten jeg er og såpass ung og de tblir bare verre hvert år som går. Jeg ønsker jeg hadde noen som faktisk brydde seg. Jeg ble god venn med en gutt, det gikk greit egentelig. Snakker så mye med hverandre og han sier hele tidne vi skal møtes men det blir aldri noe til. Jeg føler folk bare sier det for å få meg opphengt i de. Det er så syk følse og jeg vet ikke lengre hvem som er ekte og ikke.

hei, sitter oppe jeg å. Er like ensom som deg akkurat nå. Om du har lyst å snakke med noen så er snappen min tilgjengelig. (kristofiva10) er våken fordi jeg hsr probelmer med kjærsten og jeg sitter hjemme mens alle andre er ute å fester og drikker seg mørk dritings. I hjembyen min har jeg en venn, hun er svært optatt så ser hun sirka 1 gang i månden, resten av vennene mine bor i områder med 1t & 30min + biltur unna meg.

Hørtes ikke greit ut, du er god nok som du er, det er viktig å huske på :) vil du slå av en prat så send meg gjerne en melding :)