De hører meg, men hører meg ikke. De ser meg, men ser meg ikke... Blir straffet på alle kanter... Blir trukket i lønn, svindlet... Sparket når jeg ligger nede psykisk og samtidig snakket stygt til... Ingen respekt og går over mine grenser... Klarer ikke å si i fra.. klarer ikke mer... Alt er for ekstremt og for vondt... Vil bare ligger i sengen. og vente på at tiden skal renne ut. Noen som kjenner seg igjen?

❤️❤️❤️❤️❤️

Tøft av deg å prøve å sette ord på hvordan du føler det. Hvis du trenger å snakke med noen så bare ta kontakt. Noen ganger så hjelper det å ha noen å snakke med som kan lytte.

Tusen takk. Det er veldig hyggelig at du sier det. Har ny jobb nå hvor jeg trives veldig godt, men har fortsatt de samme utfordringene på andre steder i livet. Forholdet mitt er ikke et forhold.. Jeg blir hele tiden tynt økonomisk. Har ingen venner.. selv om jeg er godt likt.. klarer ikke å være med på noe selv om jeg blir invitert. Er hele tiden redd... Diagnosene mine.. Skammer meg selv om jeg er en ressurs sterk ung kvinne som bryr meg om andre..

tygg litt på gabriel scotts ord: makten over andre er intet, makten over seg selv er alt.. ;)

Godt å lese at du har fått deg jobb og sånn men ser du enda etter noen å snakke med og bli kjent med så er jeg her.
Jeg liker å verr åpen og vill komme med alt jeg har. Jeg sender deg en venner forespørsel:) håper jeg hører fra deg:)