Igår var det 20 år siden jeg mistet min samboer i selvmord. Jeg har vært alene siden det. I grunn så har jeg et "ok" liv nå. Går ikke å tenker på det hele tiden lenger. Det har vært fryktelig tøft. Når datoen kommer så skjer det noe med meg hvert år. Akkurat som underbevistheten husker, og må minne meg på det. Klart jeg ikke glemmer det, jeg skal ikke glemme heller. Trenger ikke snakke så mye om det. Trenger mer positivitet. Men jeg har skikkelig problemer med å knytte meg til noen. Skulle ønske jeg kunne føle meg mer trygg på det. Livet er urettferdig ensomt!

Ha en fin aften godtfolk.

Trist og høre du har mistet noen! Det vil nok alltid være et savn og en "tomhet" uten personen , men viktig ta vare på de gode minnene, og la de ha plass i hjertet ditt:) Livet må også gå videre for den/ de som er igjen, og sikker på at personen ville ønsket alt det beste videre for deg!:) Det ønsker også jeg deg, og flere med! :) Håper og tror også at du finner ny kjærlighet etterhvert, og også treffer andre du kan få god kjemi med, og stoler på- og nå har du jo også vært innpå her:) Ikke gi opp:) Ønsker deg det beste!:)

Varm klem!

Tusen hjertelig for fine ord.

Ønsker deg alt det beste også. :-)

Kos fra meg!