Ensom, deprimert, sliten, lei, håpløs og verdiløs. Rart noen ikke overlever livet? Mennesker som ødelegger mennesker. Noen er heldig og klarer seg gjennom livet uten for mye motstand og tragedie. Andre er uheldig og møter bare motstand på motstand, tragedie etter tragedie. Noen klarer å kjempe seg opp og videre. Andre er for ødelagt, utslitt og knust til å klare seg. Når alt blir mørkt, umulig og bare for mye, hva gjør man da? Når det ikke finnes mer håp. Man har tapt og må innse det. Alle har en styrke i seg til å kjempe litt til, prøve en gang til, nekte å gi seg. Men for noen er den styrken brukt opp for lengst. Har ikke mer å gå på.
«Ikke gi opp, du klarer dette, du er sterk, det vil bli bedre». Nei. For noen blir det ikke bedre. Hvor lenge skal man pine seg selv gjennom dette livet som ikke lengre er et liv verdig å leve? Bare for å please de rundt en. Bare for at noen mener det er «egoistisk» å avslutte livet fordi de rundt blir knust - hva med den som ikke klarer mer, den som er totalt ødelagt, skal den fortsette å leve i et ekte helvete, krige med seg selv hver eneste dag og bare eksistere i et uverdig liv hvor alt er svart og det ikke finnes noe som helst håp igjen? Bare for please de rundt. Fatter ikke logikken i det. Har man tapt så har man tapt. Det er noe man innser når det har gått for langt, blitt for mye. Da burde det ikke være så sykt tabu og «egoistisk» å velge det man selv vil/trenger. Og det man trenger er peace. Bedre å få slippe å leve i et konstant helvete som aldri blir bedre, og heller gi slipp på denne syke verdenen så man endelig kan få fred.
Verden er en grusom plass, hvor dessverre noen mennesker ødelegger og knuser livene til andre, som resulterer i at de som har vært sterke lengst ikke takler mer og overlever ikke.
«Men man har jo alltid et valg, bare fortsett å kjemp». Kampen er over for lengst. Kampen har jeg kjempet hele livet. Og aldri vunnet et eneste slag. Så hvorfor fortsette å kjempe å utsette seg selv for enda flere nederlag? Bare nederlag på nederlag. Man blir utslitt, har ikke mer krefter igjen.
Noen er heldig i livet, noen er uheldig. Ja, livet er urettferdig. Men man må bare innse at livet er ikke for alle, dessverre.
Peace

Ensomhet er ikke bra for meg heller, å ingen skikkelig nære, som bare er her, på virkelig.. Ikke lett, kor e du ifra da?