Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ingen venner?

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ingen venner?

des 28 2009 - 02:22
Hei, er en på 18 som har veldig få venner...
Jeg klager absolutt ikke på de jeg har, for det er mange som ikke har noen i det hele tatt, og jeg vet at kvalitet er viktigere enn kvantitet, men jeg føler ikke at jeg har noen av delene.
Jeg føler ikke at det er noen jeg kan snakke med hva som helst om, eller noen jeg stoler 100 % på. Hva er en god venn for dere?

For tiden har jeg 2 gode venner og 3 andre bekjente. Jeg synes det er flaut at jeg nesten ikke kjenner noen. De andre snakker ofte om alle festene de er på og de andre vennene sine og jeg synes det er flaut at jeg bare har dem.
Jeg har heller ikke Facebook, for det er ikke noe vits når man bare har 5 bekjente. (De fleste har rundt 350, for de som ikke vet dette)

Hva anser dere som venner? Burde jeg være glad for at jeg kjenner disse, er jeg dum som klager? Synes bare det er dritt når jeg bare går rundt og smiler og later som alt er fint, når jeg ikke egentlig har noen jeg kan snakke med...
Avatar

Re: Ingen venner?

des 28 2009 - 19:04
jeg syns at 2 venner er for lite. vis de for eksempel reiser ferie til annet land da har du ingen å være med. det som er så fint med å ha mange venner er vis en av de eller flere av de kan ikke være med deg en dag så kan du være med de andre vennene dine. skjønner? for å bli invitert på fester så må man ha selfølgelig flere venner, eller fest er en bra plass for å få flere venner. vis du en dag går til en fest av venn av venn av deg så kan du jo bli kjent med andre. de 2 venner som du har, har de andre venner enn deg? vis de har andre venner prøv å bli kjent med de via de to venne som du ahr allerede. man blir invitert til fester hver helg vis man har flere venner.

jeg selv har bare en venn i oslo som jeg sjelden er med. resten av fritiden går til skole arbeid. går i vg. har ikke barndomsvenner. bodde i en liten by før. syns det er så vanskelig å få venner norge. man må på en måte bli venner med de i svært ung alder sån i barneskolen. de folka som har mange venner de har de kjent siden de gikk i 2, 3 ,4 klasse. det er vanskelig å venner når man er eldre enn når man er yngre. man må liksom kjenne de folka veldig lenge før man blir inkludert.

i dagens samfunn så er det viktig å ha mange venner. det viser selfølgelig facebook der folk har mange hundre mennesker i vennelista si men har kontakt med svært få av de. det blir flaut for en vis han eller hun har ikke venner, for da kan folk se det på facebook og le av de eller se rart på de. det har blitt sånn at man man må ha venner ellers se folk rart på deg i dag. ville ikke skaffe meg facebook for jeg hADDE IKKE MANGE PERSONER I VENNELISTA MI. men har lagt det for ikke så lenge siden. sosiale nettsider som nettby, biip, facebook, twitter avslører nettopp det sosiale livet ditt.
Avatar

Re: Ingen venner?

des 29 2009 - 00:43
Enig. Man må kjenne folk fra barneskolen, for når man blir voksen, forventes det nesten at du har venner fra før av, så det er ikke like vanlig å omgåes folk på fritiden (arbeidskollegaer f.eks.)
Når man blir eldre har ofte folk andre prioriteter og, som kjæreste og barn, så det er ikke like mange som er ute med venner, eller gidder å skaffe seg nye venner. Det bare forventes at man kjenner mange fra før.

De vennene jeg har har andre venner også som de fester med, men de vil ikke introdusere eller "krysse" vennegjenger fordi de vil ikke at venner skal stjele venner osv. Veldig barnslig, men sånn er det bare. Kjenner en som hadde 4 bursdager for at de slapp å samle sammen så mange forskjellige vennegjenger. Det er jo trossalt sånn man blir kjent med folk!

Hvor mange venner har du? Hvilket land, eller hvor bodde du før du flytta til Oslo? Hvor gammel er du?
Jeg bare lurer. Det er kjipt å føle seg ensom.
Avatar

Re: Ingen venner?

des 30 2009 - 18:47


hvorfor har du ikke klart å få venner gjennom årene? negativ erfaring med folk??
Avatar

Re: Ingen venner?

des 30 2009 - 22:52
Jeg har flytta en del jeg og, men det er ikke derfor. Det kommer av at jeg alltid har vært sjenert, eller ikke delt de samme interessene med de rundt meg. Har alltid gjennom hele livet hatt ingen, eller veldig få venner. Det er nok mer min skyld enn andres.
Har også blitt mobba, eller holdt utenfor og etterhvert funnet trøst i stillheten.
Hvis jeg hadde vært utadvendt og virkelig prøvd å snakke med folk, hadde jeg nok hatt flere venner. Men det virker bare ikke naturlig for meg å være så pågående.
Hva skal man si? Når man hilser på en venn av en venn også bare "kan jeg få nummeret ditt, skal vi finne på noe en dag", det blir bare jævlig teit.

Hva skal f.eks. du på nyttårsaften? Jeg er ikke bedt på noen fester...
Det er nok mange unge sosialeavvik som skal sitte foran pcen eller se på tv, men det er kjipt å være en av dem.

Hvor gammel er du egentlig? Hvis du er litt ung kan det jo hende du fortsatt har muligheten til å få nye venner, men det der med at man blir kjent med så mange på vgs er bullshit. Hvis man ikke får venner første dagen, er man alene de neste 3 årene. Så et tips til alle som skal begynne på vgs; Bare løp og finn venner med engang! Snakk med alle.
Avatar

Re: Ingen venner?

des 30 2009 - 22:59
Forresten så tror jeg "bæda" betyr at det går litt dårlig. Man pleier å si at folk "bæder" på dop osv. Bad tripper...
Trodde det kom av engelsk "bad" og begynte å bli brukt i ulike sammenhenger hvor folk "tørner". Heheheh.

Men nå er jeg ikke 100% sikker.

Naturlig at språket utvikler seg vettu, ettersom nye kulturer møtes og media gjør verden mindre. Norsk blir mer og mer engelsk og får slang fra ulike minoritetsgrupper.
Avatar

Re: Ingen venner?

des 31 2009 - 19:26
Hei, jeg er en dame på over 30 år. Har ikke flust med venner jeg heller, men prøver å klare m eg så godt jeg kan fordet.
I dag er det nyttårsaften, og ingen har bedt meg på fest. Sitter alene, og syns livet er dritkjipt! :(
Avatar

Re: Ingen venner?

des 31 2009 - 19:42
livet er kjipt når man har ikke gode venner å være med.
Avatar

Re: Ingen venner?

des 31 2009 - 22:02
jeg er 18 år. jeg er alene på nyttårsaften men ikke helt egentlig. en venn av meg var her, men han fikk telefon fra en venn så han måtte gå i byen med vennenene sine fra skolen. men han skal komme tilbake. 1234femsekssju hvor gammel er du? og hvor bor du?
Avatar

DU kan være en venn!

des 31 2009 - 22:46
Heisann!

Surfet rundt på nett i kveld - på selveste nyttårsaften! Og fant denne siden.

Man trenger ikke hundrevis av "lissom-venner" på facebook. Jeg er på facebook, som tidtrøyte, iblant. Har over hundre "venner" der, men ser ikke mange av dem i hverdagen.

Jeg ble litt opptatt av et spørsmål her... om hvor mange venner man trenger. Jeg har ganske mange bekjente, kolleger og medelever. Men hvor mange nære venner har jeg? 2-3, tror jeg. Og det holder! Som en skrev her, så er kvalitet viktigere enn kvantitet :-) Kun én venninne som jeg vil betro "alt" til, og det er gjensidig.

Likevel tror jeg det er viktig at man forsøker å omgås mennesker. Jeg vet det kan være vanskelig - jeg vokste opp som et alvorlig og veldig sjenert barn. I voksen alder har jeg klart å jobbe meg ut av denne hemmende sjenansen, og da lærte jeg at folk flest er ganske ålreite. Det er sant :-) Nå har jeg passert førr (såvidt...) - og jeg både jobber og studerer samtidig.

Jeg er ikke sjenert lenger, men reflektert! Og jeg forbeholder meg retten til å reservere meg i forhold til mennesker jeg ikke har såkalt "kjemi" med.

Å komme ut av ensomhet/alenehet, tror jeg er en stor jobb. Men fra første dag man begynner å jobbe med det, er du på vei! For egen del, så hoppet jeg uti utdannelse, i voksen alder. Men før jeg kom så langt måtte jeg overvinne sjenansen min. I perioder kunne nok min sjenanse vært kalt sosial angst. Det kan være mange andre ting enn sjenanse, tror jeg, som gjør at mennesker er mye alene.

Jeg sa til meg selv at jeg er i grunnen ganske mye verdt! - det er noe man glemmer når man er mye alene... Jeg gikk aktivt inn for å tenke positivt om "alt" - både meg selv og mennesker og ting rundt meg. Nå kan jeg til og med være "irriterende" positiv - vanen med å lete etter positive ting følger meg, og det er ikke alltid like ok for f.eks slitne kolleger når jeg kommer med et smil og forteller om hva som er positivt, og at ting kunne vært så myyye verre... hehe. Humor er viktig! Selv den særeste humor.... det er alltid noen som setter pris på det.

Husk, det er alltid noen som er mer alene enn deg! Og det er alltid noen som trenger deg, noen som trenger deg å prate med. Fordi du vet hvordan det er å være alene, fordi du tenker og reflekterer over dette, så sitter du inne med veldig mye, som du kan hjelpe andre med!

Du er en ressurs, og det bør jo komme flere enn deg til gode :-) Begynn i det små - ta deg tid til noen. Du kan faktisk bli støttekontakt for et menneske som virkelig trenger deg. Ta kontakt med kommunen, og meld deg som støttekontakt :-) Da vil du komme i kontakt med mange mennesker som trenger deg, og samtidig vil du komme i kontakt med mange hyggelige mennesker som setter pris på at du også vil bidra til at noen får en meningsfull tilværelse.

Nå er jeg der at jeg liker å være alene.... men jeg føler meg ikke ensom lenger. Ihvertfall ikke hele tiden :-) Joda, jeg kjenner på det av og til - men det er mest i høytider, fordi de tidene pleide jeg å feire sammen med noen som ikke er her lenger. Tiden leger de fleste sår, og jeg har lært meg å sette pris på meg selv, i tillegg til mennesker jeg møter på min vei.

Vær glad i deg selv! Da er det lettere å bli glad i andre mennesker, og du vil være en sann venn, for nettopp den som trenger deg!

Dette er så viktig... fordi jeg brukte så mye tid på å kjenne meg ensom at jeg ble nesten egoistisk av det. Jeg "dyrket" det jo! Og deppet over at ingen ville være sammen med meg... Helt til jeg snudde på flisa, etter lang tid, og skjønte at jeg måtte være aktiv og vise at jeg faktisk ville være sammen med andre mennesker. Det var ingen som kom og ringte på døra, eller tlf, hvis "alle" trodde jeg ikke ville ha noe med dem å gjøre. Det var en liten lærepenge til meg.

I kveld var jeg invitert bort, men valgte å være hjemme, hos meg selv og for meg selv. Jeg har laget meg god mat, fyrt i peisen og tent lys. For meg selv. Jeg hører på den musikken jeg liker, og leser.

Og så irriterer jeg meg over "godt-nyttår"-sms'er fra mennesker som knapt hilser ellers i året! Og det har jeg lov til.

Ønsker at dere får et fint 2010!

klem fra Burugla


















Avatar

Re: Ingen venner?

jan 5 2010 - 16:32
Tusen takk Burugla.
Kjennte jeg smilte da jeg leste innlegget ditt :)

Håper 2010 blit ditt beste år så langt ;)
Avatar

Re: Ingen venner?

jan 23 2010 - 12:22
Hei, jeg forstår deg veldig godt!
Har det akkurat sånn selv og.
Alle tror sikkert at jeg har det helt fint, men jeg er engentlig helt sykt ensom. Jeg har heller ikke Facebook, alle kommer jo til å se hvor få venner jeg egentlig har. Skjønner veldig godt at du savner noen å snakke med, har det akkurat som jeg og.

trøsteklem
Avatar

Re: Ingen venner?

jan 27 2010 - 12:00
Gutt ,17 år vil gjerne bli kjent med nye venner. Se innlegg skrevet idag. Hvis interessert ta kontakt på aktivitetsvenner.no. Ingen burde føle seg ensomme, det er deprimerende. Selvtilliten får en knekk, og det burde være unødvendig! Ta kontakt.
Avatar

Re: Ingen venner?

juni 10 2010 - 22:14
jeg er gutt 21 blir 22 i morra og jeg har ingen venner mistet de 2 beste kameratene mine i fjord i bil ulykke og jeg har ingen runt meg ingne som bryr seg om meg mamma og pappa vil ikke ha kontakt med meg lenger jeg er helt alene.. noen her jeg kan snakke med?
Avatar

Re: Ingen venner?

juni 13 2010 - 21:22
Det er veldig vanskelig å finne seg en venn.Jeg er 27 år, jeg kom fra Chile for 3 år siden og jeg har 1 vennine som er også slekt (kussine). Jeg kjenner mye folk men ingen som jeg kan stoler på, eller passe på meg, eller ringer meg noen ganger for å vite hvordan går det med meg. Det vil være fint tenker jeg. Jeg er gift, men man alltid trenger noen som man kunne fortelle ting som skjer eller hvordan man føler seg i dag og få råd om hva er det lurt å gjøre.
Hvis noen ville være min venn, jeg kan lære deg spansk :) hehe
Avatar

Re: Ingen venner?

juni 29 2010 - 16:24
1234fem hvordan går det?
Til forsiden