Jeg er en mann på 45 år som bor nordpå. Utad virker jeg velfungerende, har en bra jobb, trener og reiser endel. Men jeg er veldig mye alene og ensom, har liten omgangskrets og ingen nær familie.

Har hatt kjærester, men det har som regel ikke vart lengre enn i 1-2 år. Nesten uten unntak er damer jeg har blitt kjent med veldig ekstroverte og da har det som regel blitt knute på tråden over tid da jeg er veldig introvert. Jeg ser ironien i at man er introvert og likevel ensom, men jeg skulle ønske det var mulig å møte noen man kan være "alene sammen med", hvis det gir noen mening.

Tja, motsetninger tiltrekker hverandre?
Men jeg trivdes bedre da jeg hadde en partner som var mer lik meg, introvert, rolig og likte bedre hjemmekvelder enn å dra ut :) Men tror det er best å ja, finne noen som vil det samme. Vil du sitte hjemme hver kveld, finn en som også liker det. Kunne selv aldri hatt noen som bare ville ut på byen, være sosial osv.

Utfordringen er vel at andre introverte sitter mye hjemme eller gjør lite ut av seg, så det er ikke lett å komme i kontakt med dem :(

Er også introvert så det lurer jeg også på. Det virker som om alle er super sosiale.

Ja, det er ikke lett å møte andre når man tilbringer mye tid hjemme. Det er verdt å prøve nettet men litt vanskelig å virkelig føle seg nær andre.

Jeg er ei dame på 35 fra England som har bodd i Norge i ti år. Jeg er ikke sjernert og klarer å prate med folk, men er veldig nerdete og holder meg hjemme nesten hele tiden. Hjelper ikke at jeg sliter å komme meg ut av NAV systemet. Desperat å skaffe en jobb og komme meg tilbake til livet.

Jeg er også introvert. Det siste halve året har jeg tatt tak og blitt mer sosial. Prøver hvertfall.. - og nå har jeg også laget en bruker her inne.
Selv om jeg har vært sammen med andre i sosial settinger, har jeg følt på ensomheten. Mulig jeg ikke har truffet de riktige folkene.
Jeg er 73- modell fra Innherred (Trøndelag)

Skjønner hva du mener.... I grunnen ganske interessant,... Jeg er også oppegående, trener endel, ser ok ut og for andre, ser det ut som jeg er mye på farten... Sannheten er ganske anderledes... Selv om jeg sosial og har lett for å snakke med folk, er resultatet det samme som hos deg... Har ingen nære venner og ingen nær slekt og er mye alene.
Har fundert mye på hva dette kommer av... Alle har liksom nok med "sitt"...
Hvordan skal man egentlig være for å få/ha venner, når det verken hjelper å være ektrovert eller introvert, tro.

Vi er nok ganske mange vil jeg tro og vi sitter her hver for oss og kunne egentlig tenkt oss i en litt bedre livssetting, kanskje sammen med en eller noen få andre i samme situasjon. Jeg kan være sosial, men det koster meg en del krefter å være der ute. Lengter alltid hjem til min alenetid, hvor jeg holder på med aktiviteter som gleder meg. Fred og ro er hva jeg må ha mye av i mitt liv, men det kan bli for mye av det også av og til. Det skal ikke være enkelt dette livet. :-)

Veldig mange gjør det.