Å være ensom er for meg et lykkelig begrep jo eldre jeg blir. Jo eldre jeg blir jo mer setter jeg pris på roen og stillheten rundt meg. Å kunne sove lenge, sitte ute å nyte solen og brisen på sommeren uten å trenge å ha besøk hele tiden er for meg en lykke på jord. Å alltid strebe etter å ha mange venner når man er lykkelig med 1 sann venn? Å slippe å irritere seg over småting og krangle og være uenig hele tiden?

Jeg som er schizofren setter umåtelig pris på roen rundt meg, takker Gud hver eneste dag for at jeg klarer meg selvom jeg har mine dype og svake sider. Å ha mange venner for meg er ikke bra for meg, det fant jeg ut for noen år siden, nå er jeg snart 40 og heldigvis over den alderen der venner liksom er alt.

Kunne nyte et bra program på TV, lese en god bok eller rett og slett legge seg tidlig på kvelden er for meg å nyte livet. Tenk litt på det før dere ønsker livet var annerledes, fordi du kanskje har det bra som det er?

Så bra du har funnet ut hva du trives med her i livet. Det er et stort steg ???? jeg har fått ett liv (etterhvert) der jeg har enkelte få venner som bare er helt vidunderlig på ulike måter. Nå utforsker jeg også å ha kjærest. Nytt og rart, skummelt og spennende, vanskelig og fint. Men utvikling og læring er livet så bare å fortsette ☺️