Det er ca en måned til sommerferien starter. Jeg gruer meg hvert eneste år fordi det minner meg på at jeg ikke har venner eller partner/barn.

I fjor var sommerferien et helsike med forferdelige tunge tanker konstant. Jeg hadde ingen å finne på noe med, ikke noe å aktivisere meg med bortsett fra trening. Jeg var på noen tidspunkt så langt nede at jeg gråt mens jeg var ute og løpte.. Jeg tåler heller ikke varmen så godt og den forsterker alt som er negativt.

Psyken min har vært mer stabil det siste halvåret, men frykten min er at sommerferien ødelegger denne fremgangen.

For meg er det stress å skulle reise noe sted i ferien eller være sosial. Jeg skulle ønske jeg mestret slikt, men jeg gjør det ikke. Jeg klarer ikke kjøre bil, f.eks. Den minste ting er for meg uoverkommelig og stressende. Og stress gir meg migreneanfall.

Jeg er egentlig bare sliten av alt, og vil helst slippe..

Sliter med mye av det samme, har opplevd grinløping. Ingen anelse hvordan jeg skal få det bedre. Er du fra sørpå som navnet antyder?

Ja, jeg er fra agder.

Føler med deg. Sommeren er kjip. man blir veldig påminnet om at man er ensom. og de sier jo at trening skal hjelpe på depresjon, vel.. hjelper ikke på oss som allerede er fysisk aktive. Grinløping helt grusomt.
Eneste som har fungert for meg er å reise bort fra der jeg bor, men hvem kan reise på ferie en gang i "mnd" med forpliktelser til jobb og lån...

Shit, har jeg lagd et begrep her?

Hva med å være hundepasser i sommer? Det er veldig mange som trenger hjelp til dette i sommer har jeg lest. Å passe en hund kan gi deg selskap og hjelpe deg med å holde rutine og aktiviteter. Bare et tips :)

Jeg har aldri vært noen hundeperson, egentlig. Så det passer meg ikke helt.

Det du skriver er en realitet..I Juletider er så mye fokus på de ensomme..men de ensomme er ikke bare i Julen ensomme ..men hele året..Jeg tror det er mange mennesker som er ensomme ufrivillig..enten de har traumer og skuffelser i relasjoner,eller de er avist ,ikke inkludert ..og trekker seg mer og mer….Sommeren og lysetider med sol skaper ennå større ensomhet for de som er ensomme fra før….Trening kan hjelpe litt på å holde depresjonen i sjakk litt mer men det hjelper ikke på ensomhet….Det er et sammfunnsproblem ensomheten..det er nesten tabu og flaut å si det…?Du er verdifull,det er mange som deg ….Har lest et sted at det finnes kafeer med kopp som har tekst på:Skravle koppen.Hvis man setter seg på kaffen og tar en kopp kaffe med den teksten er det en signal at man er ensom og har lyst å veksle noe ord med noen..Da kommer andre og setter seg og prater..Vet ikke om det funker bra i praksis men har lest at det finnes noen sted i landet det tiltaket. Tom unge er ensomme..selvom de går på skole..det er mange arenaer å bli ekskludert fra og det kan starte i ung alder og..det betyr ikke det er den sin ekskludert feil heller….Hva skal vi alle gjøre for å forandre på det?Mer nyssjerighet,varmere nabo relasjoner ..det koster ingenting å slå en prat ved en kopp kaffe med en nabo,banke på en dør og spørre har du en bra dag?Osv..Det gjøres altfor lite av det..må ikke alltid private organisasjoner samle folk..det enkleste sosiale øyeblikk og medmennesklighet,kjørlighet for hverandre burde finne man i nærområdet..ubetinget..bare medmennesklig..Synes man har et stort jobb å gjøre på det området..bare opptatt og selvrealisering og knapt å ta nessen fra mobilen mange ..idag..TRIST..å lese her så mange søker venner ..osv..så mange føler seg ikke satt pris på osv..Kjære dere..vi er medmennesker…dere er verdifulle..vi har et sammfunnsproblem som blir Støre og større…Det er bare vi mennesker som kan reflektere og gjøre noe med det..Start med enkleste ..by en nabo på kaffe og var raus ..ikke bare i Juletider?Det kan hende du opptager vakre mennesker på insiden..rett i ditt nabolag..

Hei,

Vil bare gi deg en stor klem, så kjipt å ha det sånn <3 Jeg kjenner meg igjen, jeg har også grudd meg til flere sommerferier de siste årene.

Har du kanskje 1 person du stoler på og kjenner deg trygg på som du kan dele dette med? Så blir det kanskje litt lettere å bære? <3

Kanskje det kan hjelpe deg å hjelpe andre? For eksempel i Røde Kors eller lignende? :) Ser at du skriver at psyken din har vært stabil det siste året, så kanskje du har nok krefter til det og at det vil holde deg oppe? Så får du også litt pause fra tankekjøret når fokuset er på andre og ikke deg selv :) Det har hjulpet meg på mitt tankekjør.

Kanskje også lage en liste over hyggelige ting du liker å gjøre?

Håper du finner ut av det <3

Kun andre dag med ferie i dag, og jeg merker allerede at det preger meg. Alle tankene om hvor jeg er i livet strømmer på, og jeg vet at mine mentale sperrer vil holde meg på samme sted for all fremtid. Klarer ikke ta grep.

Jeg vet liksom at det ikke er håp, men jeg fortsetter å eksistere. Vet ikke hvorfor.. Livet er så komplisert og vanskelig, døden er det ikke.

Mye av ferien din er tilbakelagt nå - har du klart å foreta deg noe som har gitt deg et lite løft?

Mye av ferien din er tilbakelagt nå - har du klart å foreta deg noe som har gitt deg et lite løft?

2,5 uker ut i ferien så sa det pang. Nå har jeg andre dagen på rad med selvmordstanker og håpløshet. Gikk greit frem til da, men ting går alltid skeis til slutt. Alltid!

Jeg VET at det er håpløst med tanke på venner og partner. Det kommer aldri til å gå. Jeg vil bare forsvinne, vær så snill, la meg få forsvinne. Da er alt løst. Slipper i alle fall å lide ved å se pene, lykkelige par koser seg sammen. Det er et helvete å måtte være vitne til. Jeg vil bare fuckings dø, jeg må da vel kunne bestemme det selv? Ok, så sårer jeg noen familiemedlemmer men jeg kan da ikke leve kun for dem?

Forsøk å se på det som vanlige uker, en ferie går fort og du har allerede kommet deg igjennom 2,5 uker.

Er du nødt til å ta ferie? Er arbeidsplassen din stengt i ferien, hvis ikke, er det mulig å ta den ut i ekstra lønn/ jobbe ekstra? Hvis arbeidsplassen er stengt, kunne du fått deg en sommerjobb et annet sted(eventuelt annen kommune hvis du jobber fulltid). Jobbe som frivillig? Lavterskel møtested for psykisk syke? Der kan det jo være noen damer også som du kunne blitt kjent med.

Ønsker deg lykke til med å komme deg igjennom resten av ferien.

Jeg må ta ferie, ja. Stengt.

Møtested for psykisk syke? Jeg vil ikke stigmatisere meg selv i en psykisk syk-kategori. Jeg mener alle som hadde vært i min situasjon hadde hatt lite livslyst og vært deppa. Jeg er syk fordi jeg er ensom, enkelt og greit. Mangel på fysisk kontakt er helt uutholdelig.
Ser ingen vits i å prøve å finne noen sommerjobb nå så sent. Jeg vil egentlig ingenting lenger, gleder meg ikke til å tilbake på jobb igjen heller. Uten et nettverk er det liksom ingenting som betyr noe.

Livets tog forsvant mens jeg stod igjen på perrongen.

at det er en terskel å oppsøke et slikt tilbud. Jeg hadde ei venninne for noen år siden(hun var riktignok uføretrygdet), men hun oppsøkte et slikt dagtilbud og fant seg to nye venninner gjennom dette. Hun benyttet seg ikke av tilbudet så lenge riktignok og hun syntes mange av de andre var sykere enn seg selv.

Du er 36 år, du er fremdeles ung, det må jo være noen der ute som matcher deg, både venner og kjæreste. men jeg forstår jo at det ikke er bare, bare å komme i kontakt med noen når man er introvert og sjenert. Men for all del du er ung, folk finner seg kjærester i alle aldre og de fleste blir tryggere på seg selv med alderen. Du har jo også den fordelen at du er mann, sånn med tanke på å kunne få barn, du har mange år på deg.

Lykke til i alle fall!

Jeg setter pris på din omtanke og dine velmenende ord. Jeg vet ikke om du har sett venneforespørselen jeg har sendt deg, men hyggelig hvis du vil. Det er opp til deg.

Tror ikke jeg hadde slitt på noen måte om jeg hadde hatt venner og kjæreste. Alle mine problemer har utspring i fra det. Spesielt nå som jeg har fått fast jobb, så er ikke økonomi og jobb en del av bekymringene lengre. Men det sosiale er så viktig, spesielt å ha noen på privaten.