Jeg føler meg ensom og verdiløs. Jeg har ingen jeg kan snakke med. Jeg har trodd jeg har hatt venner, men de er virkelig ikke ekte venner, de har bare vært der for å utnytte. Alle skal ha en tjeneste gjort, men når jeg trenger en å snakke med, så er det ingen som bryr seg. Er det sånn det skal være?

Hvorfor skal jeg si ja til alt og alle når noen spør om jeg kan stille opp, men når man trenger det tilbake senere, så er alle borte. Føler meg som en nikkedukke som er et bruk og kast objekt for andre. En man kan utnytte og den dagen man er lei så er man kastet og glemt.
Hvorfor er jeg så dum og tror det beste om alle, for så å bli tråkket på og såret etterpå. Jeg lærer aldri.

Synd at du har lagt den negative selvfølelsen i brukernavnet ditt, for det er jo ikke sant! Du er mer enn bra nok :)

Og du er absolutt ikke dum fordi du tror godt om andre. Jeg har hatt en del problemer med det samme selv og brent meg på det, for så å føle meg som en kronidiot etterpå. Det er smertefullt, men det ligger også en viktig lærdom i det; å ikke gi ubegrenset av oss selv til hvem som helst, og å kjenne godt etter hvilke mennesker i livene våre som gjør oss godt, og kutte ut de som ikke gjør det, selv om det skulle være alle de nåværende. Jeg har stor tro på at du vil kunne finne nye venner som vil være der like mye for deg som du er for de!

Jeg tenker at det i utgangspunktet er en god egenskap å tenke godt om andre, men vi må samtidig lære oss å balansere forventningene våre og å sette grenser. Selv øver jeg på ikke gi av meg selv ut ifra dårlig samvittighet og å stole mer på magefølelsen min i situasjoner hvor jeg blir konfrontert med andres ønsker og behov. Det er lov å si nei.

Til slutt syns jeg du skal være stolt av dine refleksjoner rundt dette, fordi det betyr at du gjenkjenner dine egne behov! Noe som er et verdifullt første skritt for å kunne forandre situasjonen til det bedre.

Kjenner meg veldig godt igjen, trenger også å øve på måter å unngå sånne situasjoner på. Kan gjerne sende meg en venneforespørsel hvis det kan hjelpe å snakke med noen.

Ellers kan jeg slutte meg til det gummihjerte sier.