Jeg ble kjent med en kar for et par måneder siden. Det er helt sykt hvor perfekt han er, jeg er ikke forelska i han eller noe. Jeg bare syntes at han er så godt menneske. Vi snakka hverdag. Hverdag. Uansett hva. Jeg savner det så mye. Men jeg er så dårlig på å snakke med folk noen ganger. Jeg savner å ha en sånn venn som han vi kunne ha det så bra men plutselig bke det bare stille. Jeg tørr ikke skrive til han elker hva. Jeg vil bare møte han og henge rundt som vi gjorde:( vi hadde ikke noe konflikt ingen din. Jeg ser han rundt noen ganger og vi snakker da. Det gjør så vondt jeg savner han så mye og tenker på han hverdag. Er det dumt å spørre om å henge med han eller ikke. Jeg angster så mye jeg bare ønsker jeg var mere flink. Jeg har mine dager og er så dårlig på å snakke med fokk men vil fortsatt være med folk. Hater hodet mitt. Jeg vil heller ikke skrive en lang paragraff til han, det blir drøyt. Men bare hei vil du møtes? Men er noe opp i hodet mitt som bare lager stor sak t av det. Blir sliten

Hva får deg til å tenke at du IKKE burde skrive til han igjen? Bare gjør det.

Forstår hvordan du har det.tror jeg Og det er ikke så lett... Synes selv det er lett å bli misforstått, og det er skummelt å tørre å ta kontakt med noen som ikke virker så interessert i å snakke med deg. Men det er også fælt å savne noen, å savne den som en føler en kan snakke så lett med. Så en kan jo spørre seg selv om en har noe å tape med å prøve å ta det opp, spørre om han vil henge, eller om hvorfor han ikke vil henge..? Om en får en negativ svar, så er det vel kanskje håpet det går utover. Men det er uansett ikke godt å gå. Rundt og ikke vite...?

Jeg synes godt du kan sende en melding og spørre om dere kan møtes en dag, det er helt "innenfor".