Flere som føler at de har gått igjennom livet med en følelse av tomhet, og at det egentlig ikke er meningen å være her?

Hver gang gleden strømmer igjennom kroppen, så faller det et tungt teppe over og kveler den.
Aldri hatt noen som føler det sånn eller forstår.
Vanskelig å få venner, og det ender bare med overfladiske bekjentskap.

Jeg er så sliten nå og føler meg så alene.

Jeg har også en følelse av tomhet, og jeg har også den følelsen at det ikke er meningen å være her.
Jeg forstår veldig godt det du opplever, for jeg opplever det samme selv. Jeg har det vanskelig å få venner, du er ikke alene.

Ja, ikkesant? Først når jeg er glad, så kommer det noe i veien og gjør meg trist igjen. Det er ikke en god følelse, kan jeg si meg enig i. Svært ofte er jeg også veldig sliten, og føler meg alene. Til og med når det er mange folk i et rom føler jeg meg alene.

Alle trenger venner for venner gjør at man får en livsglede og man blir mer glad. Man slipper å føle seg alene eller utenfor.

Det er bare å kontakte meg hvis du vil snakke. Jeg er her for deg:)

bare kontakte meg også
det er ikke uten grunn jeg fikk frysninger
første gang jeg leste obstfelder:
JEG SER JEG SER JEG HAR VISST KOMMET PÅ EN FEIL KLODE
skjønner eller?
dere er ikke alene
og det kan finnes mange forklaringer
mange årsaker
bare stay strong
avled alt dere kan ;)

Det er bare å ta kontakt med meg. Eg kjenner godt til de følelsene. Sitter med de akkurat samme for tiden