Jeg gruer meg veldig ofte for å gå til sengs å legge meg for å sove
I det tomme mørke soverommet
Alle de vonde minnene som hjemsøker meg (jeg er for dårlig til å tenke på de gode minnene, på det jeg har å være takknemlig for!)
Alle de vonde tankene og følelsene plager meg
Den dårlige relasjonen jeg har til meg selv
Tomheten og ensomheten blir så tydelig når jeg ligger der helt alene i den tomme sengen min, i det tomme soverommet, i den tomme leiligheten!

Heldigvis har jeg noen venner jeg kan snakke med på snap, sms, besøke av og til, jeg vet jeg er heldig slik, selv om dette er vanskelig for meg av grunner jeg ikke helt forstår selv! Men jeg savner noen som er her sammen med meg fysisk på denne tiden av døgnet! Jeg savner nærhet, fysisk kontakt og intimitet!
Jeg savner noen å holde rundt
Noen som kan holde rundt meg
Jeg har drifter og behov som jeg ikke liker
Jeg har ett særdeles anstrengt forhold til min egen seksualitet blant annet
Men jeg har disse driftene og behovene, om jeg vil det eller ikke
De er en del av meg og de forsvinner ikke

Ensomheten er verst på denne tiden av døgnet, når jeg egentlig burde sove
Når alle har gått å lagt seg
Jeg prøver å avlede fokus med musikk og en serie hvis jeg ikke får sove
Jeg har også ett par ps4-spill som jeg ikke har begynt å spilt enda

Denne ensomheten og denne tomhetsfølelsen kan umulig være bra for helsa tenker jeg
Jeg kjenner det på kroppen at dette ikke er bra for helsa

Jeg har en diagnose, en sykdom og derfor mine vanskeligheter i livet, en vanskelig bagasje fra ett tidligere forhold, som gjør at det å skaffe seg en ny partner er vanskelig føler jeg, ikke umulig, men utfordrende!

Jeg har så mange negative tanker om meg selv, så dårlig selvbilde og selvtillit, motgangen og nederlagene i livet har gjort noe med meg tror jeg. Jeg styres så mye av frykt, jeg føler jeg må trosse frykten litt hver eneste dag! Ellers vinner den over meg.

Jeg er så fryktelig ensom på denne tiden av døgnet
Jeg hadde gitt mye for at noen bare hadde ligget ved siden av meg i sengen, sovet sammen med meg
Kanskje jeg er nødt til å skaffe meg en hund eller noe?
Kanskje en dag vil jeg få oppleve ekte kjærlighet og fysisk nærhet fra en kvinne

Denne ensomhetsfølelsen, denne lengselen og dette savnet tærer virkelig på kroppen og på helsa, jeg har som sagt disse driftene og behovene som jeg føler jeg ikke får gjort noe med! De er en del av meg som jeg ikke kan ignorere lenger, føler jeg.

Jeg må tørre å ta kontakt med mine nåværende venner samt nye mennesker! Det er en oppgave jeg skal sette for meg selv! Jeg har fått kontakt med noen her inne, som jeg tenker jeg skal kontakte, jeg må tørre å leve, tørre å ta sjanser, skal dette livet bli til noe bedre!

Jeg skal prøve å være modig, ta tak, løse det jeg kan løse, reise meg atter en gang, gripe de mulighetene som fins, for de fins, jeg bare må ta i mot den hjelpen jeg kan få
Mulig rusbehandling er tingen
Fordi jeg bruker alkohol som en fluktvei, som en krykke, som selvmedisinering
Det er en dårlig deal, for det gjør bare ting enda tyngre og kompliserer ting enda mer føler jeg

Jeg må bli snillere mot meg selv
Slutte å være så urimelig mot meg selv
Slutte å være så hard mot meg selv
Slutte å mobbe meg selv
Slutte å tråkke meg selv ned med negative tanker om meg selv
Slutte å gjøre ting jeg vet er dårlig for meg
Ikke lett, men noe jeg er nødt til å jobbe med og ta tak i skal jeg få ett bedre liv, mye sitter oppi hodet føler jeg
Jeg har ett godt stykke igjen å gå på den veien!

Men denne ensomheten, denne tomheten, spesielt på nattestid er virkelig en prøvelse! Disse behovene vi har, er ikke enkle å leve med bestandig!

Jeg er glad for at sidetmedord finnes, jeg er glad for de nett-vennene jeg har fått her inne, også har jeg vært for dårlig til å ta til meg den støtten som jeg har blitt tilbudt! Det kan jeg heldigvis endre på i tiden som kommer, muligheter fins, jeg må bare tørre å benytte meg av dem!

Takk for at du leste, håper du har det bra!

Takk for veldig fint svar Kvinnei40åra :-) Setter pris på det ^^

Ja, jeg skal ikke påstå at jeg klarer å tenke meg frisk jeg heller, jeg har jo en diagnose som gjør visse ting vanskelig og tungt for meg, og man kan vell ikke glemme helt, men finne måter å gjøre slik at minner og den slags ikke tar så stor del av tankene i hverdagen! Jeg vet ikke. Jeg sliter i hvert fall veldig med en del ting jeg har opplevd skal jeg være ærlig, kan være relativt små ting som høres bagatellmessig ut for noen kanskje, men som satte spor i meg, jeg er jo ganske følsom av meg tror jeg. Måten jeg ble behandlet på da og da, for eksempel i det forrige forholdet jeg var i, ting som var urimelig gjort ovenfor meg, ting som var nedverdigende, alt i fra små ting, måten jeg ble snakket til, til større ting.

Tankene kommer spesielt på nattestid, når det blir stille rundt meg, da kommer som regel de vonde tankene og følelsene. Jeg innbiller meg at hvis jeg hadde hatt en kjæreste eller en hund å rette fokuset mot, så hadde ikke disse tankene presset seg sånn på, men jeg vet ikke.

Leit å høre at du også har følt på denne angsten når du har vært alene. Vi må bare bruke de menneskene vi kan bruke tenker jeg, vi er her for hverandre, det er den eneste meningen med denne tilværelsen i mine øyne, samt å nyte det man kan nyte her i livet, mat, musikk, film osv.

Jeg tror nærhet, fysisk nærhet og intimitet gir en næring til kroppen, lik mat og drikke gir en næring. Jeg tror mye/det meste handler om energi! Jeg tror at man kan bli utsultet på denne fysiske kontakten, jeg føler jeg er det og da blir jeg sint på mine drifter og behov og skaperverket som har skapt ting slik, hadde jeg vært uten disse driftene og behovene så hadde livet vært så veldig mye enklere, tror jeg. Hjernen skiller vell ut ett stoff som jeg ikke husker navnet på i farta, når man får en god klem eller lignende.

Jeg har mine øyeblikk av klarsynthet eller hva jeg skal kalle det, men for det meste så føler jeg meg fanget i ett nett av problemer. Livet er ikke akkurat problemfritt for å si det slik.

Det finnes tilbud der jeg bor heldigvis, både i forhold til rusbehandling og mer sosialt rettede tiltak :-) Men så var det dette med å finne motet da hehe.

Leit å høre at du også sliter, med dine ting, håper ting også blir lettere for deg etter hvert! Ønsker deg også det beste! :-)
Håper du har en fin kveld!

For noen dager siden skrev du at du skulle bestille akuttime hos fastlegen i forbindelse med denne problematikken. Hvordan gikk det?

Takk for svar fra dere begge!

Til Kvinnei40åra:

Ja tror det er endorfiner det heter :-)

Ja vi har forskjellige reaksjoner på ulike ting. Leit å høre at denne mannen ikke hadde det bra! :-(

Ja, jeg har selv også deltatt på ett slikt tilbud og ja, man glemmer litt sine egne problemer når man er med flere og snakker om andre ting, det verste er å bli sittende alene over lengre tid, det tror jeg egentlig ingen har godt av!

Det du skrive om at du gjør litt feil når du har hatt det dårlig, dette kjenner jeg meg veldig igjen i, jeg er veldig hard mot meg selv, ingen andre enn meg selv ville ha behandlet meg slik jeg gjør da!

Hund har jeg vurdert, ansvaret skremmer meg litt, men er ikke dette med å ta på seg ansvar løsningen i noen tilfeller? Mener han Jordan Peterson snakket om dette. Hunder er så fine! ^^ Gratulerer med det! ^^ Det blir sikkert kjempefint! ^^

Jeg er nesten nødt til å ta en ting om gangen, ellers blir det fort rot hos meg! Ofte er jeg ikke i stand til annet!

Takk for at du sier det! :-) Det hjelper på når andre også har trua på en!

Jeg bør absolutt benytte meg mer av disse lavterskel-tilbudene, jeg vet jeg har godt av det. Dessverre har stolthet og litt politiske/idealistiske tanker stått i veien for dette, men det er jo bare meg det går ut over. Man må tenke; hva har jeg godt av!

Takk for at du sier det! :-) Du høres ut som ett godt menneske du med! :-) Jeg tror jeg er ett godt menneske, sånn alt i alt, men jeg har mine dårlige sider jeg også, som alle andre så klart.

Til Frikar-1

Det ble ikke noe av, jeg syns det er vanskelig å be om hjelp. Nå blir jeg fulgt opp av helsetjenesten, men jeg føler liksom det er ting i livet de ikke kan hjelpe meg noe særlig med! Som dette med å finne meg en partner for eksempel. De kan kanskje hjelpe meg litt med å ta steg for steg i riktig retning, jeg vet ikke. Er ganske ille på kveld og nattestid, men så dagen etter, etter litt søvn så er ikke ting så ille igjen. Syns det er vanskelig å møte fastlegen og si det som det er og huske på hvordan det var fra den natta som var, fordi da har det på en måte gått litt over, stemningen er bedre når jeg får møtt legen, fordi han er så kul, også underrapporterer jeg ofte når jeg er der. Klarer ikke helt å uttrykke hvor ille jeg faktisk har det! Men forrige gang jeg var til legen så sa jeg ganske tydelig ifra om hva jeg mente om saker og ting. Vi ble vell enige om å prøve å fortsette med å delta på treffsted som jeg har vært på tidligere, hvis jeg ikke husker feil.

Det gjør du helt sikkert! :-)

Sant, enig!

Ja man må lære seg å stå i ting, det sliter jeg med føler jeg. Dette med dating er jo en slik ting man må tåle å stå i, avvisning osv, men forhåpentligvis så blir man litt mer tykkhudet etter hvert og sjansen øker etter hvert for at man finner den rette når man tørr å stå i dette! Jeg tørr ikke en gang å begynne med dette jeg, og er usikker på om jeg noen gang kommer til å tørre!

Jeg gjorde det i forhold til mitt anstrengte forhold til egen kropp og egen seksualitet, da skrev jeg en lapp som han fikk lese, en halv A4 side :-p Men som forklarte hvordan jeg hadde det. Det gikk veldig fint! Så ingen dum idé det! :-)

Hvilken hund har du lyst på da? :-)

Kjenner til den med at man føler seg veldig ensom. Hund er veldig bra å skaffe seg. Miljøterapeut og støttekontakt er også veldig bra. Jeg har støttekontakt og miljøterapeut og er veldig fornøyd med å ha det. Hvor bor du henn?