Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ensomheten tærer

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ensomheten tærer

april 17 2010 - 23:41
Så mange år uten venner... hvordan ville jeg vært som en venn tro?
Har kun nærfamilien som jeg kan kalle 'venner'. Kun disse jeg kan snakke med hvis jeg har noe jeg må dele med noen.

Jeg har en del bekjente, foreldre til barnas venner, men ingen kontakt utover at barna leker sammen, må hentes osv.

Lurer noen ganger på om jeg er sterkere enn jeg tror.
Hvordan hadde de som har venner klart seg ett år uten? Hadde de bukket under av ensomheten?

Hvordan får man venner når man har blitt så inngrodd ensom og i 40-årene?
Det er ikke bare-bare å skulle fortelle at man ikke har andre venner heller.
Da blir man vel ihvertfall sett på som en raring.

sukk...lystige tanker på en lørdags kveld...
Avatar

Re: Ensomheten tærer

april 19 2010 - 10:45
Egentlig tror jeg at uansett i hvilke alder man er så trenger man venner. Jeg har ofte tenkt når jeg ser voksne sitte inne hele dagen etter jobb om dem ikke kjeder seg, det gjør dem sikkert også.
Jeg har ikke så mye venner men jeg vet fortsatt viktigheten av det.

Men en god måte å få kompiser på er jo å ha felles interesser igjennom ting man gjør. Som jobb og fritidsaktiviteter.
Avatar

Re: Ensomheten tærer

april 20 2010 - 18:21
Hei meg-1968

Nei, du er ikke alene, og ingen raring heller.
Kjenner meg igjen i det du skriver.
Har heller ingen venner, bare familien jeg bor sammen med og barnas venners foreldre.
Det blir jo ingen nære venner, bare bekjente.
Tenker med gru på den dagen barna fikser ting selv, og kontakten med andre foreldre avtar.
Skal jeg ikke ha bekjente heller da?
Synes ting er trist, og at alt skal bæres alene er vondt.
Har begynt å sove dårligere, kanskje av mangel på impulser i hverdagen.
Er kjempe lei av å se ut vinduet.
Går jeg ut føler jeg at andre ser at jeg går alene i dag igjen. Det gjør ting enda vanskeligere.
Skulle ønske vi hadde mer besøk. Sist var på nyttårsaften, da kom det ett familiemedlem på besøk. Det er jo en stund siden......!
Trøsten får være at vi ikke vet noe om fremtiden, kanskje jeg og du får venner en vakker dag? Og alle dere andre som er i samme situasjon.
Ha en fin kveld
Avatar

Re: Ensomheten tærer

april 25 2010 - 10:04
Jeg er 41 år og ensom. Det er en trøst å tenke på at det faktisk er vanskeligere for meg å få venner enn det er for mange andre (på grunn av min personlighet eller noe annet jeg ikke kan endre). Det betyr at jeg må prøve mange flere for å få det til. Jeg kan ikke forvente av hvem som helst skal like meg. Det finnes sikkert noen der ute som kan godta meg som jeg er, men det er ikke lett å finne disse. De er kanskje ikke noen av kollege mine eller de jeg treffer gjenneom fritidsaktiviteter. På grunn av at jeg er den jeg er må jeg lete blant mange fler. Det er slitsomt, vondt, fornedrende og ødeleggende å bli avvist av så mange, men det gir allikevel mening å vite at det er sånn det er. Jeg kan ikke forandre på det, bare prøve videre. Ingen skal komme og si at jeg ikke har prøvd i alle fall :-)
Til forsiden