Idag har jeg bare vært skikkelig trist og overtenkt masse. Har likevel klart å gjøre de opplæringskursene jeg må ha til i morgen. Har valgt å ikke reise og holde meg unna mange mennesker som gjør at jeg blir ganske isolert. Kjæresten min får jeg heller ikke sett fordi han ikke kan bli syk (kritisk arbeid). Jeg skal jobbe i hjemmesykepleien så det er bra.
Noen andre som surrer seg lengre inn i ensomheten denne tiden?

Ja, har ingen gitarelever og ingen grupper å gå i denne corona tiden. Var bla med i en angst gruppe... Den eneste jeg kjenner som bor i nærheten og ikke er x en, er en jeg heldigvis kan spille bordtennis med i parken. Ellers har alle nok med sitt og viruset i dag. Før eller senere vender det tilbake til normalen tenker jeg, det er en fin tanke. I juni skulle jeg vært med på den eneste ferien jeg har mulighet til, men den blir nok avlyst nå. Jeg har ingen jobb eller familie å pleie i disse tider, jeg besøker x en hver dag og går tur med den gamle hunden hennes. Eneste bra med viruset er at det er gratis offentlig transport, man blir ikke kontrolert. Så hvis man har dårlig råd og ønsker dra på langtur er tia inne nå. Jeg har heldigvis et par jeg kan snakke med i telefonen. Når dette er over skal jeg kaste meg ut i så mye sosialt som mulig og prøve å glemme dårlig selvføelse.

Synes det er veldig fint du har et mål etter denne krisa. Den setter jo ting litt i perspektiv. Jeg gleder meg også til å være sosial igjen. Selv om jeg strever litt med sosial angst. ☺️

Jupp.... :/

Takk. Det er ikke ofte noen svarer på det jeg skriver. Det er ingen som kan.puste en i ryggen nå, for det er ikke lov, men det er heller ingen som kan klappe en på skulderen, for det er heller ikke lov.

Hjemme, fire vegger, smertelig bra sirkus av følelser om alt vi alle får en på trynet av kalt livet. Herlig mange alternativer til å bare puste kontrollert. Bare pust rolig fikk jeg et tips om. Da tenker jeg jo bare mer på at jeg er her alene.