Jeg har flyttet fra stort gammelt hus til ny og fin leilighet midt i byen men føler meg helt lost… aldri kjent på så stor ensomhet før. Angrer fryktelig på at jeg solgte der jeg bodde men jeg fikk en sjangse på å bo litt bedre så jeg tok den. Savner gode naboer. Her er det stille og folk hilser knapt.
Tenker at det eneste rette er å flytte tilbake til mitt gamle nabolag…????noen som har opplevd det samme? Jeg har full panikk og finner ingen ro.

Jeg tror mange, kanskje de fleste som bor i byen bli vant med/avhengig av og ha ting som butikk, transport (alt egentlig) tilgjengelig, på lik linje med mobiltelefoner og internett.. Jeg vil tro du kommer til å bli vant med det selv så prøv det ut litt hvis det ikke er noe begrensing på når eller om du kan flytte «hjem»
Om du «blir vant» med by og fortsatt savner tilbake så er det bare å flytte. Eventyr? Lag deg en liten opplevelse du kan fortelle deg selv eller andre om senere? :)

Hvor lenge siden er det du flyttet dit? Om det ikke er så lenge siden så kan det være at du må bli vant til å bo der du bor nå, men hvis du har bodd der en stund og prøvd litt forskjellig uten at det har blitt bedre så kan du kanskje vurdere om du skal flytte tilbake. Trivsel er ganske viktig.

Selv flyttet jeg til nytt sted ifjor sommer og føler meg veldig ensom her jeg bor nå. Ikke så lett å bli kjent med andre når det er restriksjoner osv og med sosial angst på toppen. Så jeg vurderer også å flytte om ting ikke blir bedre fremover.

jeg tror alle på jorda vurderer å flytte på seg akkurat nå. vært 3 lange år. hold motet oppe

Bodd her i 2,5 mnd. Der jeg bodde før fikk jeg mye besøk av mine barn. De kom nermast daglig. Nå bor jeg nermere dem men de kommer lite. De virker ikke lyst å komme på besøk!Det er en fæl følelse. Før var det liksom bruk fir meg. Den ene datteren min kom mye hjem fra skole og bodde , det har hun sluttet med også. De virker til å ikke trives her.

Det er ikke bare nytt for deg, men for barna også. Jeg husker når min far flyttet ut, i en leilighet. Samme byen, men måtte ta buss i 15min. Vi bodde hos mor, så bare det gjorde at vi så pappa mindre. De må nok vende seg til at dette er det nye stedet ditt. At de føler seg hjemme. Tar sin tid å føles som et hjem. :) Ta initiativ til å be de på middag eller noe annet hyggelig. Det hadde jeg satt pris på den gangen som tenåring. :)