Jeg har venner, familie.. Føler meg allikevel ensom. Tror ikke det er mengden det går på, men heller kvaliteten. Føles slemt ovenfor de jeg har nær, men det føles ikke nok. Det var verre før, og nå har jeg på en måte akseptert det eller i det minste sluttet å prøve. Lærte meg aldri å få venner, de bare kom til meg på en måte og nå når jeg ønsker å få nye kontakter føler jeg meg så utilstrekkelig på det området. Hvordan går folk i det hele tatt fram? Vet ikke om jeg orker den avvisningen.

Gi aldri opp.
I alle år har eg følt meg ensom, venneløs, avvist, utfryst. Eg har gjort noe med det. Blitt frivillig og engasjert i noke som ein er interessert i. Verden blir plutselig litt annerledes.
Eg har fått venner som setter stor pris på meg.

Takk for tipset:) Har du blitt kjent med noen her inne?

Må bare hive seg ut i det Dabu ;-) Feile 11 ganger men få erfaring nok til forsøk nr 12 :)

Hei kompis,

Jeg har kjent på de samme følelsene som deg. Du kan være i et rom fullt med folk, men fortsatt føle deg ensom. Det handler først og fremst om det mentale. På jobb har jeg ingen problemer da jeg har en sosial jobb, men når jeg er alene over lenger tid, så strever jeg med det samme. Kanskje du kan melde deg på en aktivitet? Ta initiativ til å finne på ting med venner? Nå vet jeg ikke hvor gammel du er, men det er vanskelig å skaffe seg nye venner i voksen alder, særlig da flere og flere blir etablerte. Men nå tipper jeg du er en del yngre enn meg.

Nei det er ikkje slemt i det heile tatt! Folk med ektefelle, barn og hund føler seg og aleine! Du kan sjå under venner på forum. Der finn du etablerte som er interessert i vennskap! Der kan du og skrive og bli kjendt!
Det er viktig med vennar!

Viss du vil bli kjendt i denne tråden så smart å skrive alder, og ca kor du bur, så kan folk skrive direkte til deg!
Eg har og tenkt at det er vanskeleg å bli kjendt med nye folk, men ser ut til at det går an også i voksen alder!