Sitter nå her ensom å forlatt. Min bestevenn nå i dissa corona tider har blitt heineken. Sitter med en følelse av at jeg er en byrde for kloden å at jeg burde fått denna sykdommen så andre kunne sluppet å fått den.
De få venna jeg har får ikke møte folk knapt nok sende ei melding pga corona.
Ja jeg veit rett å slett ikke hva jeg skal gjøre.
Har sittet med mørke tanker lenge å bedre blir det jo ikke. Jeg har lyst til å felle ei tåre men ut kommer den ikke. Jeg har lyst til å avslutte livet men så langt har jeg ikke kommet fordi det kan jo kanskje finnes noe positivt her i livet.
Så for alle som gidder å lese en ensom manns liv i 30 åra så er han på.jakt etter en venn

Så trist at du sitt å føler det slik.
Men det er så fint at du tør å være åpen om det.
Det står det respekt av.

I disse koronatider er det mange av oss som kjenner på slike tanker. Og de er vonde. Skikkelig smertefulle.
Den negative spiralen med dømmende tankegang, og tanker som sier at man er null verdt, gjlr ikke akkurat situasjonen lettere.

Å føle seg som en byrde, er det nok flere som kan kjenne på.

Når jeg leste innlegget ditt så kjente jeg meg igjen i det du beskriver. En følelse av å være "usynlig" i levende live.
Og du beskriver det du føler på en godt forklart måte.

Jeg er verket terapeut eller utdannet innen helse, men livserfaring ang. samme tankegang har jeg definitivt.
Og faktisk så har jeg selv nylig hatt akkurat samme tankene.

- Hvorfor tar ikke folk kontakt?
- Hva er galt med meg?
- Hvorfor liker ikke folk meg?
- Jeg er sikkert en byrde for samfunnet, så
jeg kan heller dø av viruset istedenfor noen
andre som ønsker å leve.


Det finnes definitivt flere av som oss her inne på forumet. Dess viktigere er det at vi er her og kan støtte hverandre om muligheten er tilstede.
Bare at DU skrev ditt innlegg har gjort at andre kan kjenne seg igjen. Kanskje er det fint for andre å kunne kjenne seg mindre alene om å ha det sånn? At nan tross alt deler felles tankegang uten å nødvendigvis si det høyt.
Og nettopp DET, å være ærlig om det, kan være til stor hjelp for andre.


Hva driver du med til daglig?
Jobb/Hobbyer?

Har du noen gang pratet med vennene dine om det du skriver om her?

Vi mennesker lever i våre egne bobler, og som regel må man minnes på ting (som f.eks. å ta seg tid til å se behovene til andre folk rundt seg). Men sånn vil verden alltid være, dessverre.

Har du sagt til vennene dine at du føler deg ensom og at du skulle ønske de kunne ringt/tatt kontakt litt oftere?
Kan det være at vennene dine tenker at du har det bedre enn de tror?
Kan det hende at noen av vennene dine føler det på akkurat samme måten, men at de ikke tør å si det høyt?
Eller kan det rett og slett hende at du har venner som FAKTISK kun tenker mest på seg og sitt? (Mange jeg kjenner i livet mitt er av sistnevnte vennebeskrivelse).


Oi....ble litt langt det her. Hehe!

Du må i alle fall vite at du er ikke en byrde.
Du trengs like mye i verden som alle andre.


Istedenfor å drukne de såre følelsene i alkohol, (som ikke er lurt akkurat nå) hva med å skrive med noen av oss her inne?

Jeg er omtrent på din alder.
Har kjent / Kjenner ofte på det du beskriver.
Kanskje vi kan støtte hverandre litt?


????

Fin respons du kommer med, Nattugla!