Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ensom, selv med mye godt i livet...

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ensom, selv med mye godt i livet...

juni 23 2020 - 10:59
Jeg gjør et forsøk på å si det med ord. Kanskje jeg vil føle meg bedre etterpå? Vi får se.. Jeg er en "ung" mann på nå 35 år som har vært igjennom litt av hvert i livet. Har hatt flere forhold som har ryket, hovedsaklig fordi mitt valg av damer ikke taklet at jeg hadde perioder med angst og at oppveksten min med forferdelig psykisk mishandling nådde overflaten og jeg måtte deale med følelsene mine rundt det.. Historie er historie uansett, og livet har på en måte gått videre, men ensomhen er gjerne sterkere enn noen gang.

Jeg har mange venner i overflaten, og de fleste er litt yngre enn meg. Gjerne fordi jeg er veldig ung i sinnet og går bedre over ens med den litt yngre generasjonen.. Likevel føler jeg meg ensom og har selvmordstanker til tider. Jeg har også to forsøk på mitt eget liv tidligere når ting har vært på det verste.. Jeg føler jeg er for gammel til å finne meg noen, samtidig så har mine venner på min egen alder allerede en familie. De er gift, har barn og hele den pakka.. Jeg er på en måte "dritten i midten" og føler jeg ikke har noen verdi.. Det er veldig rart med tanke på at jeg jo faktisk har oppnådd ting i livet.. Jeg er godt over gjennomstnittet pen og kjekk uten at jeg skal gidde å skamme meg over å si det. Jeg er bra musikalsk, har gitt ut eget album og har også et eget band hvor jeg er lead gitarist og vokalist. Jeg har også gode venner som virkelig bryr seg om meg og hele tiden ønsker meg mitt absolutt beste.. Men å finne en god jente som elsker meg for den jeg er innvendig og som ikke snur seg etter minste motgang, det skulle vise seg å være veldig vanskelig å finne.. Og jo hardere jeg leter, jo vanskeligere er de å finne..

Uansett, takk for at jeg fikk dele mine tanker anonymt her.. Hvis noen er i samme båt så vil jeg gjerne høre deres historie også.
Avatar

Hei

juni 30 2020 - 02:06
Takk for at du deler.
Kjenner meg godt igjen. Trur virkelig ikke det finnes en fasit på det. Kanskje vi velger personer som er "safe" mtp at de har opplevd mindre traumer enn oss selv pågrunn av at vi ikke har plass til mer enn alt vi allerede bærer på. Så når boblen sprekker har de ikke den forståelsen vi forventer å få, så da skjærer det seg til slutt..

Vet ikke jeg. Spekulerer ofte på det samme og blir aldri klok på det.

Send meg gjerne en mld om du vil=)
Avatar

Ja

juni 30 2020 - 14:32
Jeg tror du har helt rett i det der. Det var det som skjedde med mitt siste seriøse forhold. Plutselig fikk jeg store helseproblemer (som heldigvis er løst nå), samtidig som ting skjærte seg innad i familien min. Jeg fikk stress og uro og jeg fikk også seperasjons angst ut av en helt annen verden.. Jeg begynte å bli kald og trekke meg, og til slutt stilte jeg henne et ultimatum om at enten blir det oss eller så blir det slutt. Hun valgte sistnevnte og jeg gikk selvsagt i panikk, for det var det stikk motsatte av det jeg egentlig ville.. Hele angsten min boblet over og ødela alt. Og hun som har safe attachment stil klarte ikke sette seg inn i det psykologiske som skjedde med meg
Til forsiden