24 år gammel jente uten venner. Jeg har en bekjent fra vgs men vi sees sjeldent pga lang avstand. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men jeg trengte et sted å få ut sinnet mitt.
Sosialt sett er jeg bare en stor krøll som aldri passer inn noen steder. Familien min vil så vidt ha kontakt med meg, mamma og pappa og vi blir aldri innvitert til sammenkomster av tanter/søskenbarn.
Jeg er utenfor på alle arenaer og ser mine gjevngamle flyte gjennom livet. De er på universiteter og skoler over hele landet, får barn og familier. Jeg er så lei og frustrert og aner ikke hva jeg skal gjøre. Har noen det på samme måte?
Får nevne at jeg sliter med angst og depresjoner og har vært gjennom min del av traumer i oppveksten. Ble skilsmissebarn når jeg var 4 år pga utro far, en voldelig og voldsom skilsmisse og stemor neglisjerte meg voldsomt. Ble mye mobbet og holdt utenfor gjennom hele skolegangen og fikk nylig vite om en alvorlig genfeil som har gjort at jeg så vidt har kunnet gå og har vært inn og ut av sykehus de siste 10 årene. En genfeil som er veldig sjelden og gir endel begrensninger i hverdagen som rar gange, balanseproblemer og den setter stopper for arbeidslivet og sosialt. Genfeilen har gitt meg utrolig lav selvtillit og er ekstremt folkesky, selvom jeg har en fantastisk kjæreste som stiller opp det han kan. Men kjæresten min fyller ikke opp tomrommet som fylles av venner med felles interesser, for kjæresten og jeg har lite felles og mye egentid (hvor jeg av ogtil trener men som oftest bare depper)
Takk om du leste alt, jeg setter pris på svar uansett hva det må være:)

Hei,jeg kjenner meg litt igjen i det du skriver. Jeg kjenner på en god del av de samme følelsene og jeg er glad det er noen som tørr å skrive de her sånn at alle som føler det samme kan se at man ikke er alene om det!

Takk for at du skrev dette, sånn at jeg fikk lest det i en vanskelig tid for meg:)

Hei. Gutt 27, Oslo. Kjenner meg veldig igjen. Har slitt i 12 år. Er nå 27. Har slitt psykisk siden jeg begynte på VG, og vært veldig utenfor sosialt og har hatt veldig vanskelig for å være meg selv rundt andre mennesker.

Heldigvis begynte jeg bli mye bedre ifjor høst, og har bare blitt bedre og bedre til nå, og føler meg mer klar for å møte folk ute i verden, sosialisere mer og for å få venner.

Finn sosiale møtesteder som du kan trives i, om du synes det er kjipt å dra til steder alene første gangen, ta med deg noen.. Lavterskeltilbud som fontenehuset, rødekors, med grupper for unge.. Aktiv på dagtid, frivillighetssentralen i byen du bor i.. Frivillig arbeid..
Det kan være bra sted å møte mennesker på hvor man tør å være åpen om seg selv.

Jeg vil spesielt anbefale fontenehuset. Jeg går dit til daglig. Det finnes flere fontenehus i norge. Det er ikke alle fontenehus i Norge som er like bra, men prøv det ut. Det er viktig å komme inn i et miljø med mennesker man føler man kan ha litt kjemi med. Venner gjør livet bedre å leve.
MVH Henrik