Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

Ensom, men vil ikke si det til andre

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

Ensom, men vil ikke si det til andre

juni 9 2008 - 20:47
Jeg er en femten år gammel jente.
Jeg har ikke vokst opp med en far, eller familien på den siden. Moren min arbeider mye, vi har et kjempe fint forhold. Men jeg vil ikke lenger snakke med henne om skole problemer, eller spørre henne om ting om faren min. Hun jobber så mye for at jeg skal ha det bra, og er veldig sliten. Så jeg vil ikke belaste henne mer. Og det virker av og til at vennene mine helst ikke vil hjelpe meg. Så jeg sier ingenting til dem hvis jeg har det tungt. Nå har en av dem begynt å svike meg også. Jeg har bare to venner på skolen og aner ikke hva jeg skal gjøre. Er det noen på denne siden som har vært gjennom det samme, og kan gi meg noen tips?
Avatar

Re: Ensom, men vil ikke si det til andre

juni 18 2008 - 18:33
jeg vet hvordan du har det.. jeg er 37 år og føler meg fryktelig ensom selv om jeg har barn og kjæreste, men jeg vil ikke plage andre med det.. håper virkelig du finner noen du kan snakke med og som forstår deg.. har du prøvd helsestasjon for ungdom? tror det kan være bra for deg.. uansett ønsker jeg deg alt godt min venn..kriv gjerne noen ord tilbake til meg hvis du vil snakke..:-)
Avatar

Re: Ensom, men vil ikke si det til andre

juni 23 2008 - 00:38
Jeg vet hvordan du har det. Jeg gikk gjennom det samme. Jeg hadde tre bestevenner og vi var liksom en gjeng. Så fikk jeg vite av "den nyeste" jenta, at hun ikke likte meg og jeg ble hengt utenfor hele tiden. Jeg snakket med den beste veninnen min (vi ble bestevenner på barneskolen, mens de to andre kom inn på ungdomsskolen) mange ganger og sa til henne at jeg ble hengt utenfor, men hun brydde seg ikke. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde andre venner, men ingen som var kjempegode venner. Og de gikk stort sett i andre klasser. Så jeg måtte ta et valg, for dette pågikk lenge. Jeg fant ut mange ganger at de fant på ting uten meg, så en dag, bare sluttet jeg å være med dem. Snakket ikke med dem. Så ikke på dem. Det var utrolig vanskelig. JEg forklarte det til den beste veninnen min. Hun bare gikk, for hun sa at hun ikke skjønte hvorfor jeg ikke var med dem. Siden da var vi ikke bestevenner og jeg var deppet hele tiden. Lenge etterpå begynte vi å finne tonen igjen. I gymmen var vi sammen og hadde det kjempeartig, så sa jeg i dusjen: " vet dere hva? nå har vi det akuratt sånn vi hadde det før!" Så smilte jeg til dem. Så sa hun ene: " Kan vi ikke bare ha det sånn som det er nå`? Det er så utrolig kjedelig uten deg!" Så spurte jeg om de virkelig ville ha meg som bestevenn og med i gjengen igjen, Og de sa ja! Jeg hadde aldri før vært så lykkelig! Siden da har vi nesten vært sammen hver dag. De to som kom inn i gjengen på ungdomsskolen, bryr seg egentlig ikke noe om oss, men jeg og besteveninnen min har aldri hatt det bedre. Vi er sammen hver dag og jeg er kjempeglad i henne! Mitt tips til deg er : Ta en pause og finn andre venner en stund, men gå tilbake til bestevenenne dine. Kom i kontakt med noen : )
Da vil du fort finne ut at en pause virkelig hjelper. Og hun jenta som svikter deg, bør du egentlig ikke bry deg noe om : )
Til forsiden