Teller ned dager til dette miserable livet er slutt. Dagene går forferdelig sakte, utviklingen har stoppet opp og jeg hater tilværelsen. Korona eller ei, livet er det samme uansett. Jobb er noe dritt, for menneskene der har sine liv utenom, sin base som gir glede og verdi for dem. Et pill råttent system fra topp til rot gir ingen motivasjon til å yte for å bidra til pengestrømmen som nytes godt av korrupte mennesker i posisjoner skapt av tette bånd. Jeg er ensom i et samfunn dømt utallige ganger for menneskerettighetsbrudd. Jeg beskuer konkurransesamfunnet idet tusenvis rulles ut av akademia for å skape mest mulig vekt for å holde null som meg nede. Importstrømmen gigantisk med mer konkurransetrykk betalt av bl.a min miserable tilværelse på jobb. Applauderer tragiske meg som i min ensomme tilværelse ikke finner andre portaler å syte enn her. Nei helvete finnes, og jeg lever i det. Hurra for positivitetspsykologien, som oppmuntrer til å finne en kvalm glede med tilværelsen, slik at siste bloddråpe kan vris ut av en allerede ribbet sjel. Skål for livet, hvis du er blant de heldige. Oss andre må bare holde ut så lenge det varer.

veldig bra skrevet
så vi kan føle ensomhet
i tosomhet om ikke annet
okay håper du har krefter
til å stå løpet ut
uten deg blir i alle fall jeg
veldig veldig ensom
hang on brother
og siterer paulus:
død, hvor er vel din brodd?

Hei. Jeg er enig med deg mht at samfunnet er bygd opp på korrupsjon osv, da jeg vet at denne verden ligger i det onde.

Men for over 30 år siden, oppdaga jeg en annen verden, som er full av renhet, kjærlighet og rettferdighet, og at det finnes et helvete (der dypt nede....som visstnok er billioner ganger verre enn her) og unnfly og en Himmel å vinne, da jeg omvendte meg til Jesus Kristus og ble frelst og fødtpåny! :)

Her er et lite vitnesbyrd :

For mange år siden, led jeg av dype depresjoner, og jeg tok "overdoser" på tabletter to ganger, men heldigvis klarte jeg ikke å ta livet av meg!
Jeg ringte om hjelp i tide, og ble pumpa.
Egentlig var det et rop om hjelp, at jeg "ville dø", for jeg ville jo innerst ikke dø!

Det som redda meg tilslutt, var at jeg ropte på Jesus, og Han helbreda meg fra all sykdom og depresjoner, slik at jeg i mange år nå har vært helt frisk, og det er jeg så takknemlig for. :)

Husk at du er enormt verdifull!

Vennlig hilsen Monica.

Blir så sint på de som snakker om religion her inne.