Jeg trekker meg mer og mer vekk fra selve livet.Er mye jeg vil gjør men orker ikke.Føler meg alene og ensom.Ingen som tar kontakt med meg.Treffer kjente og de sier vi må treffes for et glass vin.Men det er tomme ord.Kan de ikke bare la vær å si noe.Har en datter som er syk.Har vært det de siste årene.Det har tatt mye av min tid og energi.Men har og resultert i at noen unngår meg.Det sårer .Det viser de kalde mennesker.Ingen som spør hvordan det går.De har sikkert nok med seg selv.Det jeg har lært når noen har det vondt prøver jeg å vise at jeg bryr meg.Jeg har en fantastisk famile .Men jeg savner noen.har jobben min som jeg elsker så tilbringer mye tid der.Så slipper jeg og tenke på hvordan det virkelig er.Min datter er i behandling nå .så jeg kan tenke litt på meg selv.Men ensomheten er så sterk