Jeg er en mann på 36 år, og jeg lider i det stille i mangel av kjæreste og barn. Alle på min alder har dette nå, bare ikke meg. I alle fall slik det føles.

Tok masse feilvalg i slutten av tenåra (ikke rus eller kriminalitet) og tidlig i 20-åra som fremdeles plager meg. Jeg jobber, men har ikke fast jobb og har heller ikke eid bolig. Dette gjør at jeg ikke føler meg verdig en partner i dette materialistiske samfunnet.

Jeg har ikke følt nærhet og intimitet på 4 år. Jeg blir eldre og mindre attraktiv på markedet, og det er vanskelig å tenke på. Har også mistet håret (så godt som) og syns det er kjipt. Har skjønt at nettdating er håpløst for meg.

Sliter med å treffe nye mennesker da jeg er introvert og syns det er vanskelig å komme i kontakt med folk. Jeg har egentlig ingen nære venner, og jeg føler meg utrolig ensom i verden.

Har masse depressive tanker og av og til suicidale. Jeg får jo liksom aldri oppleve noe av det gode i livet, så det er vanskelig å se fremover kan du si.

Vet ikke hva jeg vil med innlegget.

Hei, dame i 20-årene her. Ikke alle damer er så materialistiske og overfladiske som du frykter. I min verden har ikke kjøp av bolig og håravfall noe å si for om du er en verdig partner eller ikke. Ville bare si det :)

Det er godt å høre, men jeg finner tydeligvis ikke damer med dine holdninger. På Tinder er alt overfladisk og jeg blir ikke kjent med folk i det virkelige liv.

Har du prøvd "Møteplassen" og andre nettdatingsforum? Skulle jo tro at det var en del som matcher deg også og at noen av dem er på nettdating?

Hørte nylig statistikk fra USA om at halvparten av den voksne befolkningen er single og at en av tre har aldri vært i forhold. Sam Vaknin mente at dette skyltes blant annet at folk var mer opptatt av karriere og at de var overstimulerte og isolerte seg i dagens samfunn og at ikke siden 1910 har det vært like mange single i verden. Jeg har hørt han referere til denne statisktikken flere ganger og jeg kan nesten ikke tro det, men trenden påstår han er at flere og flere isolerer seg for seg selv med sine skjermer.
Altså, du er ikke alene om å være singel, MEN du ønsker å få deg kjæreste, så det er sikkert en mager trøst. Håper du kommer over en nettdatingtjeneste der du finner en som matcher deg. Tvi tvi!

Ja, var på møteplassen som betalende medlem i 6 mnd, og jeg tok kontakt med en del. Veldig få svarte, og jeg kommer nok til å spare pengene fremover, heller.

Dessverre er det slik at jeg veldig sjeldent blir betatt av noen. Ikke at jeg har høye krav, for det er jeg ikke i posisjon til, men sterke følelser er rett og slett sjelden vare her i gården. Rart, for ellers er jeg en følsom fyr, men kanskje ikke utad.

Senest i dag var jeg ute og ferdes på et stort kjøpesenter, og det eneste jeg så var familier, par og barn. Følte meg så utenfor.

Har du tenkt over at en forutsetning for å bli betatt og utvikle følelser for noen, er at du må bli kjent med og connecte med dem først? Kanskje dette sier seg selv, men jeg bare nevner det som en mulig forklaring på hvorfor du blir så sjelden betatt? Altså hvis du isolerer deg eller holder deg sjenert i bakgrunnen når det er noe sosialt? (For alt jeg vet har du mange venninner og snakker med damer i øst og vest også altså).

Men kan det hende at hvis dere har en del felles, at følelsene kan komme etter hvert, altså ikke som en stormfull, dyp forelskelse, men at du kanskje kan bli litt betatt? En forelskelse går jo over og det er jo alle årene etter det, mens man samarbeider om barna, at man også bør trives i hverandres selskap. Så det er viktig at vennskapet er godt.

Tror ikke jeg har så mange flere generelle tips å komme med og vet ikke om det var noe hjelpsomt siden jeg ikke kjenner deg, men ønsker deg en god sommer videre og tvi tvi!

Dessverre har jeg ikke noe nettverk så jeg blir kjent med folk. Jeg har ikke en eneste venn, slik jeg ser det. Feil valg i 20-åra, en viss grad av sosial angst og en introvert personlighet er jo så godt som kroken på døra.

Når jeg en sjelden gang er med på noe sosialt sliter jeg med å konversere med folk. Alle andre har en god kjemi, men aldri med meg. Det er noe feil med meg, det er så åpenbart. Det skinner sikkert igjennom at jeg er utilpass og klønete sosialt.

Jeg er 36 år, så ser ikke at dette skal kunne endre seg heller. Alle sine liv er satt og det er ikke enkelt å få venner.

Jeg får nok ingen god sommer slik ting er nå, alt er bare ensomt, vondt og uutholdelig. Men takk for at du prøvde. God sommer til deg, Heidi.

Kjenner meg igjen i det du skriver. Drømmer også om familie. Nærhet og intimitet har jeg aldri opplevd. Selvsagt bor jeg et annet sted i landet. Slik er det jo alltid. Ta gjerne kontakt hvis du tilfeldigvis er i Bergen engang.

Blir trist av å lese dette. Jeg har noen tips , men det krever en del jobb og kun med deg selv.
Først og fremst.
* Helt seriøst, se deg i spesielt og si høyt: «jeg er glad i meg selv»! Si det flere ganger daglig.

* Bli din egen beste venn! Framsnakk deg selv. «Jeg er god nok» osv, hele tida. Slapp av du bli ikke en selvdigger.

Stopp å tenk på hva du ikke har :)
Snu tankene til hva er du takknemlig for!

Bruk gjerne er dagbok og noter ned hva du er takknemlig for. Dette må du også gjøre hver dag. Virkningsfullt å notere ned de positive tingene om deg selv også.

•Hele poenget med dette er å få snudd tankene og fokuset til en sunnere og positiv måte å tenke på! Når DU har det bra med deg selv, vil andre rundt få øyne opp for deg pga hva du utstråler•

Jeg Anbefaller deg å søke på F.eks YouTube
om positive affirmasjoner, finne bøker, lytte til podcaster om mindsett eller lignende.

Masse lykke til!! Ikke gi opp. Dagene vil variere, men du vil få det lettere og flere vil få øyne opp for deg.

Mange tror feilaktig at de er mindre attraktive, når problemet egentlig ligger i feile prioriteringer og feil fokus. F.eks. at man oppsøker sosiale arenaer og/eller anvender strategier som ikke egner seg for den slags kontakt man søker.

Jeg synes det er fint at du skriver her og åpner deg. Jeg mener personlig at du har feil innstilling; målet ditt kan ikke være å få en partner og barn for å finne lykke. Målet ditt bør heller være å bli en person som kan være bra for en partner og et barn.

Det er flere grunner til dette. For det første så kan du ikke legge så mye ansvar på andre mennesker. Da vil alt av verdi og mening i livet ditt stå og falle på dem, og det er en altfor tung bør å bære for et menneske. Du kommer til å suge livet ut av de du er sammen med, og ikke fylle dem med det samme.

Vi har alle utfordringer, tunge dager og ting vi bærer på, og vi skal absolutt være der for hverandre. Men vi kan ikke legge ansvaret for vår ultimate lykke i menneskers hender, verken direkte eller indirekte. Det er ikke rettferdig.

Dog forstår jeg at du er ensom, og det er viktig å ha noen å prate med. Når vi er langt nede trenger vi å snakke med noen som er lenger oppe så de kan hjelpe oss opp. Så jeg mener ikke å si at du ikke skal lene deg på noen.

Be til Gud. Det er det beste rådet jeg kan gi deg. Han er høyest oppe, og kan bære alle dine byrder. Ingenting er for tungt eller vanskelig for Han, og Han elsker deg og kan hjelpe deg med alt du sliter med. Jesus har allerede tatt på seg alle dine byrder da Han døde for deg på korset.

Ikke se rundt deg på alle de overfladiske tingene; de er fasader og løgn, og gir ingen mennesker virkelig lykke. Det er en BRA ting at du blir ulykkelig av å måle deg med det materialistiske i verden - det betyr at du søker noe dypere enn det. Hvis de tingene hadde tilfredsstilt deg hadde jeg vært mer bekymret for sjelen din og verdiene dine.

Du kommer til å finne det du søker etter.

Matteus 7:7-8: "Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for."

Det er ikke for sent for noen ting. Fokuser på det du kan gjøre nå, ikke se deg tilbake og sørg over hva du ikke får gjort noe med. Resten av livet ditt starter alltid i dag. Alt som har vært er erfaringer du kan bruke til å ta bedre valg i fremtiden, ikke til å fostre selvforakt og selvmedlidenhet.

Det kommer til å gå bra. Bli en person du selv vil være sammen med. Bli en person du vil gi til barna dine. Trenger du en rollemodell, se på Jesus. :)

1 Samuel 16:7: "Men Herren sa til Samuel: «Se ikke på hans utseende og høye vekst, for jeg har forkastet ham. Her gjelder ikke det som mennesker ser. For mennesker ser det som øynene ser, men Herren ser på hjertet.»"

Hva er din lidenskap? Det er veldig attraktivt med menn som er selvsikre og dyktige til noe de er lidenskapelig opptatte av. Er derfor musikere har så draget. Pluss at de ser kule ut da.

Poenget er, utseende er ikke alt. Å vise lidenskap for noe er sexy! Finn noe du er god på, noe andre kan beundre deg for, og vis det frem. Da skal du se damene viser deg mer oppmerksomhet med en gang.

https://youtu.be/lVGIGF6HlSo