Jeg har alltid hatt store problemer med å holde på venner. Jeg får ofte lett kontakt med andre ute på fest osv. Men jeg klarer liksom ikke holde på dem. Ofte føler jeg at jeg spiser dem opp på en måte. Jeg kan kanskje virke veldig negativ, men jeg mener det ikke. Jeg har ADHD. Godt voksen. Å ensom.. Jeg har kjæreste/samboer. Men allikevel kjenner jeg på ensomheten. Jeg ser på Facebook der andre blir tagget i dikt og fine ord. Der dem arrangerer overraskelses fest for på bursdag. Eller bare bursdags fest der andre dukker opp. Jeg har ingen å invitere engang på fest. Jeg føler meg så mislykket når det kommet til vennskap. Siden jeg ikke har klart å bevare noen. Ofte må jeg ta pauser fra sosiale medier, for jeg blir deprimert og lei av å se alle andre får det til. Jeg ble mye mobbet som barn, vokste opp med et turbulent hjem. Alt var mye vanskelig. Jeg ble rusmisbruker som 18 åring. Jeg kom meg ut av det, på grunn av gode venner i en annen by. Jeg hadde da mange selvmordsforsøk bak meg. Jeg flyttet langt unna alt. Men etterlot meg et barn i den gamle byen. Di gode vennene mine forlot meg på en måte med tiden. Jeg brukte dem vel opp. Med angsten min og all bagasjen. Jeg har mange mislykkete forhold bak meg, med både psykisk og fysisk vold. Mye flytting i tidlig voksen år. Før jeg flyttet tilbake til hjembyen min. Jeg prøver hele tiden å tilpasse meg, ikke være negativ ikke klage, ikke dele når jeg er trist. Men alltid være positiv og glad. Jeg er sikker på at om en spør di rundt meg vil dem si. Ho er et stort smil, sprer glede rundt seg og mye energi. Men det er ikke nok til å holde fast på venner. Dem forsvinner. Dem drar på fester uten å be meg. Når jeg spør passer det aldri. Dem har aldri tid. Jeg tagges ikke i ting, å får aldri sånne flotte bilder eller andre ting på veggen ved bursdags hilsen, for ingen har det. Er det flere som meg der ute ?

Det er viktig å huske på at du er i vekst hele tiden. Du er ikke "satt" som den personen du er nå.

Først og fremst, vær glad for det du har i livet ditt som er positivt. Du har en samboer, er forholdet bra? Hvis svaret på det er nja så er dette et fint sted å starte. Sett deg ned med han og spør han hva du kan forbedre deg på. Han kjenner deg, lytt til det han har å si og ta det til deg. Så kan du ta med deg dette videre når du treffer nye mennesker.

Jeg kan nok også til tider være ganske negativ, kan tenke meg at jeg stjeler endel energi hos andre når formen min halter. Det jeg har blitt flinkere til er å fortelle de rundt meg at jeg er sliten, og så finne meg et ensomt sted så jeg kan hvile hodet og komme meg litt. Sette hodet litt til lading, rett og slett. Og på den måten også komme sykdommen litt i forkjøpet. Den blir så alt for ofte synlig hos meg, og får meg til å fremstå som ei sur hurpe. Ikke rart at mange snur i døra.

Så må du slutte å se så mye på andre. Lykke kan være så mangt, og det er ikke noe fasitsvar på hvordan man skal leve. Det å la være å måle seg med andre er vanskelig nok som det er, og SOME gjør det bare enda verre. Jeg holder meg unna.

Disse menneskene som ikke svarer deg og som ikke inviterer, glem disse og prøv hos nye. Ikke bli lei deg hvis det samme skjer igjen. Se på det som øving. Folk kommer og går. Men til slutt har jeg troen på at du vil finne deg en liten bukett med venner som setter pris på deg som den du er.

Digitale medier bidrar sterk at man føler seg mislykket...Vær mer varsomt med å la deg påvirket av glansbildet der.:) Bedre få gode venner en mange overfladiske vennskap.:)Ta tiden til hjelp ,samelign ikke deg med andre.Du er du og unik og er i stand å få venner hvis du viser en mer avslappet forhold til det og er ikke veldig frem på i starten..Ting tar tid,må finne felles hobbyer ..osv.Dette kan du med god tålmodighet og å senke skuldrene..Ikke stress ..du kommer å finne noen eterhvert å dele interesser med..viktigste du har en positiv karma og er behagelig å være rundt.:)❤️