Jeg synes det er vanskelig å komme i kontakt med folk, eller å komme i kontakt går fint, men så fader alt ut liksom. Og blir til ingenting. Jeg liker ikke denne måneden. Alle har fri og er med familien. Jeg er så og si alltid alene. Jeg prøver å fylle dagene med hyggelige ting og det går stort sett bra, men plutselig blir jeg så smertefullt klar over hvor alene jeg er. Å da blir alt så trist og mørkt.
Det er kjipt å grine når sola skinner, kanskje derfor jeg liker overskyet høstvær bedre. Da er alle inne, man slipper å møte alle i par eller gjenger. Jeg gleder meg til fellesferien er over.

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver! Lyst å bli bedre kjent?