Jeg er så ensom. Jeg har folk rundt meg så er ikke alene, men ensom. Ingen bryr seg om meg, alle er opptatt med sitt. Ingen ser at jeg sliter. Ingen vet om de mørke tankene. Prøvd å fortelle noen om det, det endte med at de trakk seg unna. Så da tar jeg på maska når jeg er ute blant folk. Later som alt er bra. Bruker alle kreftene på å holde maska og murene oppe, for så å knekke fullstendig sammen når jeg kommer hjem. Jeg gråter meg i søvn hver kveld. Ingen vet det. Jeg orker snart ikke leve mer. Hver gang det kanskje går litt min vei, så kommer det noe dritt som slenger meg i bakken hardere enn forrige gang. Jeg vet ikke hvor mye mer jeg orker. Det her er ikke noe liv. Jeg er så ufattelig ensom!

Hei,
Jeg ville bare fortelle deg at du ikke er alene. Jeg opplever det samme som deg. Å bruke en maske rundt mennesker.
Hvis du ønsker å snakke med noen eller få en venn til så kan jeg bli en du kan snakke og dele med :)

Jeg skjønner hva du mener for folk tenker ofte på de ensome som de som har ingen mens man kan føle seg ensom selv med mange rundt seg.den følelsen av indre ensomhet at ingen skjønner enn el ser en.man kan fort føle seg usynlig og da putter man på maske for å skjule hvordan man har det men da skjønner ihvertfall ingen en.det er tøft ha det slik og den indre ensomheten at man føler man er helt alene i verden men husk du er ikke alene.noen ganger sier folk feil ting de nære fordi de ikke vet hva annet de skal si også blir alt feil uansett.noen ganger tenker jeg likevel det er bedre å ha noen å krangle med enn å ikke ha engang ett menneske å krangle med.skjønner du hva jeg mener selv om dette er forferdelig og noen ville sagt ja men egentlig er du ikke alene men det er den indre ensomheten følelsen av å være alene og misforstått.hva med fastlege?kunne du tenke deg å prate med fastlege om dette.hva med foreldrene dine?jeg vet den følelsen hvis noe går bra så må noe annet komme for å ødelegge som en forbannelse.skriv gjerne til meg hvis du trenger det.du er egentlig aldri alene.så sjeldent vi tenker uansett hvilken sykdom problemer man har fins det andre der ute som også har det så vi er ikke alene

Jeg har også følt meg ensom i perioder og det siste året har vært super vanskelig for meg. Så du er ikke alene! Jeg er fortsatt ensom til tross for at jeg har begynt på VGS, og jeg klarer ikke helt å kontrollere det jeg vil føle, og jeg greier ikke engang å gjøre skolearbeid fordi jeg overtenker mye.
Har du snakket med de rundt deg om hva du føler? Å sette ord på ting kan få deg til å føle deg mye bedre. Prøv!
Men det går snart over, ikke mist troen!
Å være trist og ensom er en veldig vanlig følelse, og det er DU som må kontrollere det du vil føle. Man må bare være vant til å være trist, for alle er triste, alle har en psykisk helse. Det betyr ikke at alle har depresjon eller angst, for det er ikke bare det psykisk helse handler om, men også at alle har opp- og nedturer mange ganger i livet sitt og det er helt normalt for oss mennesker.
Ønsker deg alt godt!