Føler meg aldri bra nok.. har ei venninne jeg har jevnlig kontakt med, men føler meg alltid litt utafor i alle settinger.. vi har ikke barnefri samme helg, så jeg blir aldri bedt med på noe.. jeg føler jeg bare duger som " jeg kjeder meg" venninne.. prøver meg så smått på dating.. men med lite hell, da jeg er veldig introvert :/ og alle vil ha ei utadvendt jente med kjappe replikker. Så havner alltid i bakkant.. har en sønn i fosterhjem, skjedd nå nylig, men ingen å snakke med om det.. de som spør, spør alltid hvordan han har det.. aldri hvordan jeg har det.. føler verden raser , å kjenner jeg står alene :/
Sorry for rotete innlegg.. men skrev som det kom til meg

Du er ikke alene om dette! Vet det ikke er noen trøst....
Har i flere år følt meg ensom og "ikke god nok" selv om jeg har hatt mange folk rundt meg, men har alltid følt at de bare har latet som om de bryr seg om meg, og er sammen med meg bare når de ikke har noen andre å være sammen med. Det er ikke noen grei følelse.
Det er viktig å ha noen å prate med, men dessverre for vanskelig å finne noen, eller klare å ta kontakt. Hverfall når man føler at ingen egentig bryr seg om en, og man ikke vil være til bry for noen. Dessverre er det ofte altfor vanskelig å ta kontakt med psykolog eller andre som alltid er der til å snakke med. Har det sånn selv også.

Det var sikkert til lite trøst, men et forsøk, om ikke annet!

Hei jeg er en Ungdom på 21 år blir 22 nå i desember og født i 95 , jeg er veldig ensom og uten praktiske venner lenger og synes att det er veldig kjedelig prøver og være snill og god med alle sammen, og jeg er veldig rettferdig og veldig omsorgsfull ovenfor alle sammen, :)

Du er ikke alene, selv om det føles sånn.