Kontakt med folk, ta en kaffe, gå en tur, ta en telefon. Interesser natur og friluftsliv, piano, musikk, god mat og humor.

jeg syns det er blitt vanskelig å få venner etter at jeg fylte 40...
De ekte vennene jeg hadde fra yngre dager har etterhvert blitt skylt bort, om de har giftet seg og flyttet til en annen plass - og derfor fått nye bekjentskaper der... eller at vi alle har krevende jobber som rett og slett gjør at vi ikke har tid til hverandre lenger.

å skaffe seg nye venner nå...? vet ikke - hvordan i alle dager gjør man det?

Enig. Det er ikke så lett når man begynner å bli godt voksen. Det blir å melde seg inn i en el annen klubb el noe man er intressert i. Da kan man få kontakt med andre som er intr. i det samme og få kontakt og venner.

Opplever det samme.Har selv trukket meg unna de fleste vennene jeg hadde.Før hadde jeg mange venner.Syntes da det ble veldig slitsomt og overfladisk.Er nå 40,den eldste sønnen min har flyttet ut.Er ikke mange årene til yngstemann er myndig.Hunden min begynner bli gammel.Merker jeg nesten begynner få litt panikk,hva nå?Savner noen å snakke med,gjøre ting med.Noen som også har opplevd mer enn solskinnsdager.Er billedkunstner,turer i skog mark,fiske,museer,osv har mange interesser.Er livlig og utadvendt:)ta kontakt for kaffe eller annet om ønskelig

Det er godt å høre at andre føler det på samme måten Jeg er godt over 40 og ungene er på vei ut i egne liv Har brukt mye av min tid på jobb, barn og famile og hatt llite tid til å tenke på meg selv .. før nå Ser meg rundt og føler at alle er opptatt og travle og ikke ønsker å invitere til nye vennskap Føler meg faktisk litt til overs Hva er meningen med resten av livet hvis jeg skal gå rundt å alltid være så alene ? Jeg tar gjerne i mot venneforespørsler - hyggelig å bli kjent med andre i samme situasjon.

Opplever det samme som dere. Barndoms og ungdomsvennene har man etterhvert "vokst" fra eller flyttet unna. Nye venner har blitt til, men nå er det liksom sånn at man stort sett har jobb-kompiser og de er man liksom ferdig med etter klokka 16.

Så kjenner tomrommet er der, og vi nordmenn er kanskje ikke de enkleste å få kontakt med eller stifte nye vennskap med.

Jeg tar gjerne i mot venneforespørsler, enten for chat og kanskje bedre vennskap etterhvert. :-)

Jeg er en dame i førti årene som har lyst å bli kjent med hyggelige mennesker. Er det flere her fra Bergen? :)

Hei. Bor utenfor Bergen kan godt bli kjent med deg. Er på jakt etter flere venninner.

Denne siden skal visst åpne en chat i august står det, kan nok være til hjelp for mange det. Vi snakkes der da? :-)

Jeg er også fra Bergen. Ser det er flere her. Så bra. Jeg er en dame i 50 årene.

I dag har jeg gjort etter boken. Ring en gammel venn hver dag.
Jeg ringte en gammel venninne som jeg egentlig trodde var opptatt med sitt. Hun inviterte meg på middag i kveld. Da jeg kom hadde hun invitert en annen venninne også. Vi pratet i flere timer og etterhvert kom vi inn på ensomhet. Jeg sa hvordan jeg opplevde meg og mitt, de andre sa også hvordan de hadde det. Det var utrolig gode samtaler. Så etterhvert fikk jeg følelsen av å bli meg selv igjen. Det gjorde så godt. Jeg er av verdi for disse to i alle fall.

Og jeg har fått en venneforespørsel. Så flott. Har fått litt input til at det går mot opp igjen. Men jeg har ikke funnet ut hvordan jeg svarer og sender melding til henne. Hun er i alle fall blitt min første venn her.

I morgen skal jeg også ringe til noen. En dag skal jeg også invitere en nabo som er hyggelig.

Et og ett steg hver dag.
I dag er jeg fornøyd med resultaltet.

Dette forumet ga meg en positiv følelse - en ny giv:-)
Min historie er lik det mange av dere andre skriver selvfølgelig. Å være både mor og far er tidkrevende, men har også gitt masse positive stunder!! Nå når yngste sønn nærmer seg ungdomstiden, har disse tankene om et større sosialt nettverk kommet snikende. Det har vel hjulpet på å oppleve et samboerforhold som etterlot seg sår i sjelen og deriblant liten tro på meg selv og mine kvaliteter som menneske.....selv om jeg godt vet at det ikke er tilfelle ut ifra erfaringer som ungdom og ung voksen ;-)
Skulle svært gjerne truffet noen å dele ulike situasjoner med - alt fra fjellturer, kino eller bare en kaffe med gode samtaler, og som kunne utviklet seg til vennskap. Jeg er ei dame på 43 år fra Møre og Romsdal :-))

Jeg ønsker meg også venner over 40,men er ikke så enkelt:Jeg er blid og snill,glad i å gå turer med hunden min,liker å lese,reise m.m.Har en herlig datter på 15.Bor i Nordland.Ønsker meg en nettvenn som jeg med tiden kan møte og bli bedre kjent med.Så ikke svar på dette om du kun ønsker en nettvenn!

Jeg er en dame på 55 som føler meg veldig ensom. Savner noen å snakke med rett som det er. Sliter med angst. Også sosial angst. Jeg er så rart sammensatt. Jeg er både utadvendt og det motsatte. Sliter med angst. Hadde vært fint å ha noen å snakke med av og til ja. Mangel på selvtillit kanskje. Kunne kanskje skrive med noen her inne? Jeg tror jeg har blitt skuffet en del ganger i livet og har trukket meg unna folk. Jeg tror alle mennesker trenger å føle at de er bra nok som de er. Livet og opplevelser man har hatt i livet har jo også vært med på å forme meg til den jeg er i dag. Ser at noen ønsker å treffes et sted. Hadde vært koselig det men da må følelsene være med. Hehe. Vi får se. Jeg savner i hvertfall en god venn eller flere. En som jeg kan snakke med og stole på.
Kanskje vi snakkes du og jeg en dag.
Ønsker deg/ dere en fin kveld.
Ha det bra så lenge da. Høstfarger er vakre.
Ps. Jeg bor i Skedsmo. Høstfarger er vakre. :-)

Jeg er i samme situasjon som deg.Trenger noen å gjøre ting med gå turer,kaffe,museer osv.Er livlig og utadvent.Jobber med noe som gjør meg veldig synlig.Skummelt.Jeg bor i Oslo.Har badet i Groruddammen:).Sender deg en venneforespørsel.Da kan du bare komme,med tid og sted,så stiller jeg opp.Synes det er like greit bare møtes,så finner man fort ut om man trives :)

Jg også savner fler gode venninner- som ikke kritiserende " forståsegpåere" ell som dømmer meg, men tar mg som jg er, og som en kan prate om d meste til!! Jg har et par stk..men jg har noen fler som bare blir totalt overfladiske.. Og når et par av de baktaler en del også i mitt nærvær- såvil ikke jgsi for mye heller!-for da har jg den konklusjon at de kan baktale mg til andre også! Er sjelden jg deltar på noe sammen med noen..- og de fleste har liksom nok med sine andre... Gjør ikke saken bedre at jg fra jg var lita jente i barnehagen slet med usikkerhet og selvbilde på null!Var så sjenert ..og stille.. og blir jo ikke enkelt få venner heller da.. samtidig var det ikke alltid like " avslappende"i heimen.. Ikke noe fysisk, men opplevd en del psykisk.. Tatt tid kommet dit jg er idag.. er bedre, men til tider utrolig ensom:/ Mista jobben før i sommer.. og da ble det verre:/ Trivdes så bra der! Så blir jg urolig, sliten og deprimert av ikke vite hvordan d blir med jobb..Håpe på positive svar snart, men.. Er single på tredje året etter et langt forhold på 13 år..- da tok jg endeli mot til mg og slo opp til tross for redsel bli mer ensom.. Angrer ikke!:) Hadde d ikke dårli, men det var kun igjen et vennskap av noe som skulle være mer og ble ikke sett og tatt som selvfølge! En vil jo bety litt!-fikk jo heller ikke prata ut når d kun var intr fra en kant.. Vært et par korte " forhold" etter det...men aldri noe seriøst..så savner jo det også..Nå ble det mye på en gang her.. Og litt godt få ting " ut"! Sånn ellers så er jg egentli ei jente med mye humor( bra ting og ha har jg funnet ut!), og humør! Ser meg sjelden sur ilag med andre...men var denne innsiden iblandt da...
Vet iallfall altfor godt hva det og falle utenfor, og hva ensomhet er..:/ Vært godt hatt noen fler en kunne vært totalt seg selv med!!!:)
Fler som syns jg er trivelig, men likevel vrient få venner en kan finne på noe med i voksen alder!:/
Klem fra 37 år ung dame!:p

Ble visst en del feilskriving der ser jg... Men men... :p

Jeg har aldri hatt mange venner og har vel hele livet følt at jeg ikke helt passer inn. Jeg har trivdes ganske bra med å være mye alene før, men i det siste har jeg kjent på at jeg faktisk er ENSOM! Bor alene etter at ungene er utflyttet og det er vel årsaken til at jeg kjenner meg ekstra ensom nå. Har fått altfor god tid og hverdagen føles ofte meningsløs. Alt jeg skal gjøre må jeg gjøre alene. Ser på folk rundt meg, "alle" er sammen med andre, bare ikke jeg. Mange ting føles meningsløse nå, som før gav mening. "Hva er vitsen med å gjøre dette, har jo ingen å dele det med" tenker jeg innimellom. Har problemer med å komme i kontakt med folk, i hvert fall blir det bare overfladiske bekjentskaper. De venner jeg har nå er ikke "stikke-innom-venner" eller "slå-på-tråden-for å prate-venner".
Bortsett fra at jeg sliter litt med dårlig selvtillit, og føler meg utenfor og "annerledes" har jeg det stort sett greit. Det jeg ønsker meg mest av alt nå er venner! Hadde blitt glad om noen ville ta kontakt. Er dame i slutten av 40.

Hei venner65
Jeg kjenner meg igjen i det du beskriver her Vil gjerne bli bedre kjent med deg jeg Er dame i slutten av 40 årene Sender deg en venneforespørsel

Bitten_14

Hei, jeg leste innlegg på forumet om å finne venner etter 40. Jeg tror at at det er at av de største problemene verden rundt nå, de fleste over 40 kjenner seg igjen der, selvfølgelig meg inkludert. Det ironiske er at at folk i 40-årene er på sin beste: resurssterke, frie, siden barna blir selvstendige etterhvert, de fleste er økonomisk og profesjonelt etablerte, fysisk friske og raske. Likevel strever veldig mange. Man sitter fast i gamle spor, antar jeg. Man kjørte trygt så mange år uten å reflektere, full av ansvar, med stress på nakken, og plutselig virker ikke autopiloten lenger. Man må styre selv igjen, uten hjelp av faste rutiner med familie. Spesielt hvis en skilsmisse endret familie. Plutselig oppdager man at man er helt alene. Det er selvfølgelig bonuser i situasjonen, det der befriende og spennende med en ny start, men litt skummelt og.
Jeg tror at det viktigste er å ta et første skritt og ikke forvente en dyp vennskap med en gang, tross alt er det ikke på samme måte som å få venner i barndommen, det er ikke bare å klatre inn i en sandkasse ved siden av hverandre.
Jeg tror at det mest effektive er å gjøre det man elsker mest å gjøre. Trives med det man gjør, nyte det. Melde seg på et kurs, spesiell treningsgruppe eller i en interessegruppe. Det er der man har størst sjanse å treffe "sine" folk. Jeg så en film, "Italiensk for nybegynnere", det er et godt eksempel på hvordan det kan fungere. I filmen er det forskjellige skjebner,ensomme sjeler som fant hverandre mens de trivdes på italiensk kurs i et lite kjedelig dansk sted. De fant inspirasjon og vennskap der, men det skjedde etter at de tok det første skrittet. Og ikke ble de venner med en gang heller, det gjelder å ta tid og gi andre mulighet å kjenne deg.
Jeg tror at 40-årene er ikke bare krisealder, men også nye mulighetenes alder. Man er voksen, fornuftig, etablert, men er frisk og eventyrlysten. Der er nå kan man virkelig tillate seg å trives med det man er, uten å bekymre seg for hva de andre mener om deg. Man kan faktisk gjøre det man liker og drømmer om. Og mens man får sine drømmer i oppfyllelse, treffer man faktisk sine folk, nye venner.
What are we waiting for?

ensom i forhold........lever i et forhold med 3 barn,har en samboer som heller ønsker og reise med vennene sine enn med samber,n sin......har jo snakket med henne om det,men trur hun ønsker spenninga av og reise å feste alene....hun skal snart ut på reis og jeg selv har bestemt meg for og reise alene til warsawa den 26-28 september. kanskje noen her inne ønsker og reise med meg,hilsen en mann på 44 år...bor i brumunddal

Skjønner. Jeg savner også så inderlig å komme nærmere mennesker.jeg lever alene, og er på jobb, tar vare på mitt barn som jeg har 50 prosent, men det blir mye innesitting, angst og isolasjon. Skulle så gjerne hatt noen å prate med om bøker, musikk, filmer...noen å gå på kafe med, noen å sitte i en sofa og være stille med også for dens saks skyld....jeg har hatt noen vonde opplevelser, og har mange tanker om hvordor det har blitt slik, og hvordan samfunnet vi lever i bidrar til opprettholdelsen av det, blir førti i neste uke, har bestemt meg for å gjøre noe med i det neste året, det bare er så fryktelig vanskelig å ta steget....

Det er facebook grupper som heter "Venneklubben (med stedsnavn bak)". Det holdes arrangementer, og folk treffes på kafé/bar og sånt. Verdt å sjekke ut!

Takk :)

Ja det er vannskelig å finne venner som er i 40 åra.savner venner.
ps. Er mann på 48.

prøver å sende pm men det er umulig
......

Ble akkurat førti synes det er trist muligens får kvinner og førtiårskrise... Har opplevd at gode venner ofte bare plutselig blir borte... Og at en selv blir fryst ut plutselig.vært inkluderende selv men ikke opplevd det tilbake,... Blir skuffet over folk som er ustadige..venner burde ikke komme og gå...
Har selv et lite barn da jeg fikk barn sent.... Er egentlig livlig og morsom har jeg hørt men er deperimert... Flytta nettopp fra Akershus til Buskerud og kjenner ingen som jeg kan snakke med her så føler jeg også at gamle venner liksom har glemt meg... Ble extra trist da de fleste ikke husket bursdagen min engang ...bursdager burde jo være glade dager med gode venner.... Liker egentlig sitte samtale og skravle ivei.. Er lett å bli kjent med og sikkert for åpen... Har samboer men savner venner ..han er opptattmed sitt.... Savner reise bort med en venninne feks ... Gjøre artige ting man blir mindre trist av ha gode venner rundt seg... Bor halvtime fra Oslo så vil gjerne bli kjent med folk fra Drammen til Oslo omegn ....

Jeg er selv ung. Mye yngre enn 40.
Men jeg tenkte likevel jeg skulle nevne at noen av mine beste venner, på nett og ellers, er ikke bare over 40, noen er til og med over 70.

Etter hvert som man blir voksen, tror jeg det er nyttig å bli vant med å omgås andre voksne i alle aldre. Interesser blir viktigere, og den gode samtalen. Noen man kan snakke med er ikke alltid født i samme tiår som en selv, men de er verdt minst like mye som en på sin egen alder.

Hold øyne og ører åpne, lukk ikke dører som ikke trengs å stenges, og finn en plass der dere passer inn. Det fins en plass for alle. Jeg er selv så annerledes og rar og merkelig at det er umulig for meg å vite hvor jeg passer inn. Så derfor ser jeg heller etter noen jeg passer sammen med, og som jeg liker å prate med.

Er åpen for nettvennskap. Kan til og med finne på å møte folk som ikke er for langt unna Nord-Salten, men liker best å bruke tidsgaven min på datteren min.

Hei!

Å flytte å få ny jobb er jo positivt! Har alltid vært en positiv person og alltid vært der for mine venner og familie.
Men etter mange år med å hjelpe og jobbe for at livet skal bli bedre. Det tar på og når endelig livet sko ha vært perfekt så har du glemt hvordan du skal sette deg selv først. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme i gang med å få venner eller treffe nye venner . Jeg har glemt ut hvordan det er å tenke på hva jeg liker er nok blitt redd for å prøve.
Men nå ønsker jeg nye venner og komme meg ut av ensomheten. Noen som har lyst å treffes på en kaffe.
Jeg bor nærme Stavanger og er en ung dame på 50 år

Her kjenner jeg meg godt igjen!
Er i 40 årene og vi (mann og barn) flyttet til Vestfold da ungene var ganske små. Jeg gikk skikkelig inn for å få venner og fikk "napp" hos en del via arbeid. Så var det akkurat som de mistet interessen og kontakt opphørte. Nå er barna voksne og flyttet hjemmefra og min mann har en jobb hvor han er borte i 3 mnd av gangen. Jeg har vært sykemeldt det siste året og har derfor ingen kontakt med andre voksne. Dagene går med til selvransaking for hvorfor det ble sånn. Tunge dager.....

Er også i 40 årene og fra Bergen ikke lett å finne ny venner

44. Bergen.

Jeg er ei dame på 50 fra Trondheim som også har vansker med å finne ekte venner. Send meg gjerne venneforespørsel. Mine hobbyer er friluftsliv, hytta, kokkelering, tradisjoner, fotografering, jula, mm. De rundt meg ser på meg som ei sosial og blid dame, men er fryktelig ensom inni meg. Skal vi bli venner???

Jeg onsker a chattvanner

Mann 43 år i Drammen søker gamle og nye Drammensere,helst folk man kan gå sammen med på gata,det er bare å hoppe i det og ta sjansen synes jeg.

Det ser ikke ut til at noen av de "gamle" har overlevd en dag etter 2014
??
Hvor er dere?

Har lyst å møte en voksen mann for samvær og kos uten noen forpiktelse men kan treffes for prat og kos selv liker jeg å treffe en som tar styringa da jeg er litt passiv men glad og positiv til det meste håper noen i sørrogaland vestagder har lyst å møtes

Uforplikta venn for treff ønskes alder ingen hinder er livsglad men savner en kompis å tteffe er fra sørrogaland

Hvis det er vanskelig og få venner når mann er 40 hva med oss 60 åringer.

Folk leter venner her inne men hva er resultat av søker? Tenker de fleste trekker seg ut.

Jeg er 40. Vi kan bli venner.

Lenge siden noen har skrevet her ser jeg, jeg prøver.... Litt om meg: Mann over 40år, bor i Lillestrøm. Ønsker kontakt med folk. Liker: å lese bøker, se filmer og tv serier, høre på musikk, data/pc, mobiltelefoner, går turer (for tiden går jeg alene, ønsker å gå sammen med noen (nå og da)..... Ønsker å starte forsiktig, dvs skrive, bli kjent, kanskje etter det, ringes på tlf?

Samme situasjon her også. Har brukt all min tid på karriere og familie. De få andre jeg møter er knapt nok gode bekjentskaper.
Trondheim her, 40år. Tar gjerne imot invites fra andre som ønsker p prate/møtes.
Mener jo selv at jeg er en likandes kar

Jeg har nettopp fylt 40.
Kjenner meg i igjen i beskrivelsen av å ha vært mamma i 16 år, prioritert jobb, familie og nære venner. Den yngste er 13 og barna er mer og mer ute med vennene sine. I løpet av det siste året har jeg gått igjennom et samlivsbrudd, med faren til barna våre (19 år i lag) Den nye livssituasjonen gjør at jeg har mer tid til meg selv også. Ønsker å utvide vennekretsen og hyggelig om det ble her. Jeg bor på grensa til sør og Østlandet helt ved kysten.