Forum

På Sidetmedord.no kan du dele tanker og følelser med andre brukere eller våre ansatte veiledere. Bruk forum og vennetjeneste for å utveksle erfaringer og meninger med andre brukere, eller send en melding anonymt til oss og få svar innen 48 timer. 

Logg inn

 
  • Ny? Du som skriver til oss er helt anonym, og vi som jobber med tjenesten har taushetsplikt.

trenger hjelp

Du må være logget inn for å skrive i forumene.

Logg inn Ny bruker

Forfatter
Melding
Avatar

trenger hjelp

nov 20 2015 - 20:52
hei
jeg er 17 år gammel, og har slitt med depresjon og selvmordstanker siden jeg var 13/14 år gammel. Jeg har perioder der jeg er så langt nede og selvskader, og kan sitte og stirre på meg selv i speilet, og være så ufatlig sint at jeg kunne ha slått ned hvem som helst... Etter denne "nede" perioden går dagene veldig opp og ned. Jeg kan ha dager der jeg prater og prater hele dagen (på skulen og med venner) og si så mye tull og være frekk mot vennene mine uten å bry meg om hva dem føler. Jeg kan ha utrolig god selvtillit og så og si hoppe i taket og tru jeg kan gjøra hva som helst. Dagen etterpå kan jeg være LANGT nede og vurdere å drepe meg selv og jeg møter så vidt på skolen... Hva er gale med meg? er dette normalt!?
Hilsen desperat tenåring som vil være som alle andre!
Avatar

Re: trenger hjelp

nov 20 2015 - 22:02
Dette høres veldig vondt ut, og kjent også. Det å være høyt oppe og langt nede, og tankene/energien som følger kan jeg også kjenne meg igjen i. Det er ikke så lett å ha det slik når det ikke er noe som en føler en klarer å kontrollere, alt er bare supert eller helt jævlig, uten å helt vite hvorfor.

Du skriver at du trenger hjelp, og da er du jo godt på vei hvis du kan tenke og skrive det tenker jeg :) Det er jo gjerne det som er det tyngste steget dersom man føler at man livet mestrer godt fra før, men at det brister litt. Det å snakke med noen er jo som regel det som bidrar til at en kan få god hjelp til det en ønsker, og håper på. Er det noen du føler du kan stole på og som du kan fortelle dette til? Foreldre, tante/onkel, søsken, venners foreldre du kommer godt overens med, noen på skolen og hvem enn som helst du stoler på som du har i ditt nettverk som du kan prate med? Eller så kan du nok ta kontakt med legevakten, fastlege, eller bup, legevakten kan jo uansett henvise deg videre til de, eller snakke med fastlegen din. Det viktigste er jo å si fra til noen du vet du kan, eller tør å stole på dersom man strever med noe som er veldig slitsomt. Det er jo mange måter å gjøre det på, direkte, spørre om en fortrolig samtale, eller kanskje om noen du kjenner jobber i helsevesenet vil kanskje de kunne møte deg på en bra måte?
Avatar

...

nov 20 2015 - 22:50
har en fantastisk og stabil familie jeg kunne ha snakket med og MANGE venner... problemet er at jeg ikke tør å si noe for jeg klarer ikke å forstå om noe er gale eller ikke. Jeg vil heller ikke bli sett på en av dem som later som å ha det så vondt bare for oppmerksomhet..

Jeg får ofte ideer som bare må gjennomføres med en gang. Sånn som istad. Skreiv på denne siden, også no sitter jeg her med 40 cm kortere hår. No angrer jeg som faen..
Forstår heller ikke om jeg er deprimert når jeg har stunder/dager der jeg er helt i hundre og gjør så utroligt mye rart som jeg ikke normalt sett ville ha gjort..

-Andrine
Avatar

Re: trenger hjelp

nov 20 2015 - 23:19
Det høres jo veldig bra ut da, at du har en trygg og stabil familie. Det gir jo et godt utgangspunkt for å invitere de inn i en samtale som skal handle om noe du ikke er sikker på.

Det at man skader seg selv, på alle de forskjellige måtene som fins, er som regel et ganske alvorlig tegn for alle som er rundt en selv. Jeg vet ikke hvordan du føler det rundt det selv, men hos meg så har det alltid vært en del av meg selv, jeg bare lot ingen finne ut av det før jeg ble godt voksen, og da var det ikke særlig mye hjelp å få.

Jeg ble faktisk skikkelig overrasket når psykologen min så alvorlig på meg når jeg fortalte om hvordan og hvor tidlig og mye jeg selvskadet i barneårene mine. Jeg ble skikkelig overrasket fordi jeg selv aldri har tenkt på det som noe problematisk, selv om jeg er voksen og begynt på 30årene mine, men har skadet meg selv og hatt like tanker som det du beskriver siden jeg var 10 år. Hun sa enkelt og greit at dette er svært alvorlig, og dersom jeg hadde vært så liten i dag og det ble oppdaget/sagt fra om ville det vært "alle kluter til" for å finne ut av det.
Jeg tenker jo at du ikke har noe å tape på dette hvis du selv synes det er slitsomt, og vil finne ut av det.

Det er jo ikke får å bare få oppmerksomhet du gjør dette, det er for å få hjelp til å finne litt ut av hva det er som gjør at ting føles så vanskelig, at humøret bare endrer seg hele tiden/plutselig.
Det er kjempeslitsomt å ha det slik. Jeg angrer ofte på at jeg ikke ber om hjelp eller snakker med noen før jeg skader meg selv. Det kan komme så fort og det er ikke alltid slik at det er så lett å stoppe, og impulsiviteten og de overveldende følelsene som ikke alltid lar seg kontrollere eller går over, det kan være i mange timer uten noen ende i sikte.

Og det kan være flere grunner til at humøret kan endrer seg så ofte og plutselig.

Jeg håper du får noe hjelpsomt ut av dette, hvis du har andre spørsmål kan du legge meg til og sende privat om du heller vil det.
Jeg kan forstå at det kan føles rart å be om hjelp hvis du plutselig ikke føler deg inne i den depressive sfæren, men den kommer jo og går som du beskriver over.
Avatar

Re: trenger hjelp

nov 21 2015 - 00:33
Noe av humørsvingningene kan nok tilskrives det faktum at du er tenåring. Da skjer det mye med kroppen hormonmessig. Vil nok tro at ting vil stabilisere seg etter hvert. Vil du si at selvmordstankene er like sterke nå som da du var tretten, eller har det blitt litt bedre?

Men hvis du lider av depresjon eller lignende, er det veldig viktig at du søker hjelp så fort som mulig. Jo før du søker hjelp for det, jo større sjanse for at du får tatt ondet ved roten. Og jo større sjanse for at framtida blir lysere enn den føles nå.

Avatar

Det er ingenting galt med deg

nov 21 2015 - 00:56
Jeg er selv ett menneske med kraftige svingninger i dagene mine, annenhver dag kan være helt fantastisk eller veldig tung. Det kan være utmattende til tider, men alle vil møte på tunge år i livet sitt. Kommer du deg derimot ut av disse tunge tidene (evt hjelp fra venner og familie, eller profesjonelt) så vil det å ha sterke dager komme deg til ekstrem nytte. Jeg tror det finnes få mennekser som virkelig LEVER livet slik som oss mennesker.

Vi føler tross alt noe nesten hele tiden, og oftere enn ikke så er det attpåtil sterke følelser.

"I'd rather feel immense pain and joy,
than the horrible horrible grey nothing".

Jeg synes du høres ut som en flott jente, og tror du kommer til å ha mye flott å se fram til i livet.
Tilslutt vil jeg bare si at deter ingenting galt med det du beskriver, men jeg mener at du fortjener og gjerne burde oppsøke hjelp. --- Ville du sagt at det er galt at en person med influensa besøker legen?

Er du syk så ber du om hjelp kjære deg, det er ingen skam i å være menneske!
Avatar

...

nov 21 2015 - 19:25
blankeark: vil si at selvmordstankene har forverret seg.. sitter å tenke hele tiden på hvordan jeg kan gjøre deg, hvordan vil familie/venner reagere, hvordan begravelsen vill ha blitt osv.. har VELDIG lyst å søke hjelp meg vet bare ikke hvordan jeg skal forklare at jeg trenger hjelpt..

Nordnorsk20: enig, men å be om hjelp er så mye vanskligere enn det.. jeg klarer det bare ikke... vil bare at livet skal bli som da jeg var liten...

Nå skal jeg på fest å drikke meg dritings og glemme alt.. adios.. får se hva som skjer!
Til forsiden